Kingston upon Thames

Kingston upon Thames, i dagligtale bare Kingston, er en by i England. Den lå tidligere i grevskapet Surrey, men er nå del av Stor-London. Den er den fremste byen i det kongelige distriktet av samme navn i sørvestlige London. Det er det eldste av de fire kongelige distrikter i England. Den var middelalderens markedsby hvor de saksiske kongene ble kronet.

Kingston upon Thames
Kingston Market Square.jpg
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landEngland England
DistriktKingston upon Thames
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusBy (town)
PostnummerKT1
Retningsnummer020
Areal16 km²
Befolkning43 013[1]
Bef.tetthet2 688,31 innb./km²
Høyde o.h.10 meter

Kingston upon Thames
51°24′37″N 0°17′58″V

Kingston ligger 16 km sørvest for Charing Cross og er den ene av de betydelige storbysentre som er identifisert i London-planen.[2] Kingston ligger omtrent 10 meter over havet (moh). Den var en del av et større sogn i middelalderen i grevskapet Surrey, og byen var en gammel borough, reformert i 1835. Surrey County Hall har befunnet seg her fra 1893, med juridisk uavhengig lokaladministrasjon etter at Kingston ble en del av Stor-London i 1965. Det meste av byen inngår i postkodeområdet KT1, men en del områder nord for jernbanestasjonen har isteden postkode KT2. Befolkningen i byen selv, bestående av de fire kretsene Canbury, Grove, Norbiton og Tudor, var i henhold til folketellingen i 2011 på 43 013 innbyggere.[3]

HistorieRediger

 
Kroningssteinen ved laugshuset.

Kingston ble kalt for Cyninges tun i 838, Chingestune i 1086, Kingeston i 1164, Kyngeston super Tamisiam i 1321 og Kingestowne upon Thames i 1589. Navnet betyr «kongens gods» fra de angelsaksiske ordene cyning og tun. Området tilhørte kongen i saksisk tid og var den eldste kongelige borough,[4] første gang omtalt i 838 som åsted for et møte mellom kong Egbert av Wessex og Ceolnoth,[5] erkebiskop av Canterbury i årene 833-870.[6]

Kroningssteinen ved torget er et minne om tiden da angelsaksernes konger ble kronet her. Kingston var lenge ett av Englands vikigste steder, trolig fordi Themsens tidevann snur omtrent her, så lenger enn dette kom man seg ikke innover i landet med større skip.[7]

Den første broen i Kingston skal være reist på 1190-tallet.[8] I Tudortiden var broen ved Kingston den første som krysset Themsen etter London Bridge inne i byen. I dag er det rundt 30 broer mellom dem. Her ligger Themsens første sluser, og det er flere enn 30 av dem videre oppover Themsen. Hit kom kardinal Wolsey, i følge med leger fra det medisinske læresetet i Padova, på leting etter et sunnere sted å bo enn London, men ikke for langt fra byen. De ble enige om Kingston, der luften var renere, og vannet bedre enn noe annet sted. Her lot kardinalen Hampton Court bygge.[9]

BeskrivelseRediger

Byen er grevskapet Surreys administrasjonssenter, etter at dette ble flyttet fra Guildford. Det er planer om å flyttet administrasjonen til Woking, ettersom Kingston ikke lenger tilhører Surrey.

1900-tallet var det omfattende produksjon av militærfly i Kingston; Sopwith, Hawker-Siddeley[10] og British Aerospace hadde produksjonslokaler i byen.

Byens to fremste fotballklubber er Kingstonian FC og AFC Wimbledon.

Byens våpenskjold er tre sølvlaks på blått. Det minner om Mandals.

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.kingston.gov.uk/downloads/file/177/population_all_data.xls; folketellingen 2011 for Storbritannia.
  2. ^ Mayor of London (Februar 2008): «The London Plan: Spatial Development Strategy for Greater London (Consolidated with Alterations since 2004)» Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine. (PDF). Greater London Authority. ISBN 978-1-8478-1129-5.
  3. ^ «Royal Borough of Kingston upon Thames. 2011 Census. Estimate by Ward» Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine. (XLS)
  4. ^ Mills, A. D. (2010): «Kingston upon Thames» i: A Dictionary of London Place Names, 2. utg., Oxford University Press. ISBN 978-0-1995-6678-5.
  5. ^ «Victoria County History», British History
  6. ^ Erkebiskop Ceolnoth
  7. ^ Richard Hermann: Livet med Elizabeth (s. 106), Cappelens forlag, 1986, ISBN 82-02-11262-1
  8. ^ Kingston Bridge
  9. ^ Richard Hermann: Livet med Elizabeth (s. 106-07)
  10. ^ Hawker Siddeley Head Office Kingston

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger