Kilehaleørn
Kilehaleørn (Aquila audax) er en stor rovfuglart i haukefamilien (Accipitridae) og forekommer i Australia, inkludert Tasmania, samt såvidt lengst i sør på Ny-Guinea. Arten inngår i slekten aquila-ørner (Aquila). To underarter aksepteres.[2]
| Kilehaleørn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aquila audax (Latham, 1801) | |||
| Synonymi | |||
| Vultur audax Latham, 1801 Uroaetus audax | |||
| Populærnavn | |||
| kilehaleørn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Slekt | Aquila-ørner | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, åpen skog, skogsområder, kratt, savanne, sletter og ørkener | ||
| Utbredelse: | Australia med Tasmania og såvidt på Ny-Guinea | ||
 | |||
Biologi
rediger.jpg)
Kilehaleørna blir cirka 81–104 cm lang og har en vingespenn på cirka 182–232 cm. Hunnen blir større enn hannen og veier typisk 3 050–5 300 g, mens hannen typisk veier 2 025–4 030 g.[3]
Dette er en stor, hovedsakelig svart aquila-ørn. Halens kileform er unik i denne slekten. Arten har også et relativt lite, flatt hode, forholdsvis lang hals og lange vinger, samt «posete» fjærkledde tarser (fotledd). Skilles fra jungelørn (A. gurneyi) ved rødlig nakke, halens form og kremfargede til blekgule føtter. Ungfuglen er omfattende brun og gyllen på oversiden og skiller seg fra unge jungelørner ved sin mørke underside og halens form. Underarten fleayi har kraftigere føtter og klør en nominatformen. Voksne individer av denne underarten har lys nakke og mangler rødt i fjærdrakten.[3]
Kilehaleørnen finnes i store deler av Australia og Tasmania, samt i de aller sydligste delene av Ny-Guinea.[3] Den opptrer i de fleste terrestriske habitater, fra havnivå opp til 2 000 meters høyde, men unngår områder med tett menneskelig befolkning, som for eksempel byer og intensive jordbrukområder. Arten foretrekker åpen skog, skogsområder, kratt, savanne, sletter og ørkener – vanligvis i ulendt eller avsidesliggende terreng. Den unngår tett regnskog, men den bygger reir i nesten alle typer skogkledde habitater, inkludert i monsuntropisk regnskog, så lenge det er langt unna menneskelig aktivitet.[3]
Hekkende voksne er stedbundne, bortsett fra i tørre områder der de tvinges til å flytte på grunn av alvorlig tørke, og i de høyestliggende delene av New South Wales, for eksempel Snowy Mountains, hvor de tilsynelatende forlater snødekte alpine soner om vinteren.[3] Ungfugler er mer mobile, og vandrer ofte 200 km og opptil 850 km, men noen blir, eller vender tilbake til området rundt reiret. Bevegelsene følger ofte fjellrygger eller daler.[3]
Dietten består av pattedyr, fugler, reptiler og åtsler. I sør foretrekker den kaniner og harer, mens den i nord jakter på unge kenguruer og wallabyer (Macropus). I enkelte områder kan harer og kaniner utgjøre opptil 90 % av næringen. Andre pattedyr fanges sjeldnere.[3]
Arten var lenge upopulær, fordi man antok at den tok lam. Det ble utlovet skuddpremie på arten, og opptil 30 000 individer ble drept per år. Etter hvert oppdaget man imidlertid at arten for det meste jaktet på harer og kaniner, som mange anser som skadedyr. Dermed ble kilehaleørnen populær igjen, og populasjonen er i vekst.
Kilehaleørner holder typisk sammen i par og hekker solitært.[3] Den legger som oftest redet i toppen av et av de høyeste trærne, typisk 12–30 m over bakkeplanet (av og til høyere enda).[3] Som påbygg kan redet kan bli omkring 250 cm bredt og inntil 400 cm dypt, mens det som nybygg gjerne er cirka 70–90 cm bredt og 30–80 cm dypt.[3] Hunnen legger som oftest to egg (1–3 egg er normalt, sjelden også fire).[3] Disse ruges av begge foreldrene, og klekkes etter rundt 42–48 dager. Avkommet har hvit dun og blir flygedyktige etter cirka 70–95 dager, men er avhengig av foreldrene i opptil seks måneder. Ungfuglene blir kjønnsmodne omkring tre år gamle.[3]
Taksonomi
redigerKilehaleørna var en tid plassert til den monotypiske slekten Uroaetus, men den er klart nær beslektet med andre aquila-ørner og har vært antatt å være en nær slektning av både kongeørn (A. chrysaetos) og jungelørn (A. gurneyi).[3]
Inndeling
redigerInndelingen under følger Birds of the World i henhold til Clements et al. (2024).[4] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]
- Accipitriformes, haukefugler
- Accipitridae, haukefamilien
- Accipitrinae, (ikke navngitt gruppe på norsk)
- Aquila, aquila-ørner
- A. nipalensis, steppeørn
- A. heliaca, keiserørn (monotypisk)
- A. adalberti, iberiaørn
- A. rapax, savanneørn
- A. africana, kongoørn
- A. gurneyi, jungelørn
- A. audax, kilehaleørn
- A. a. audax , nominatformen er utbredt i Australia og lengst sør på Ny-Guinea
- A. a. fleayi, er utbredt på Tasmania
- A. chrysaetos, kongeørn
- A. verreauxii, klippeørn
- A. fasciata, haukørn
- Aquila, aquila-ørner
- Accipitrinae, (ikke navngitt gruppe på norsk)
- Accipitridae, haukefamilien
Referanser
rediger- ^ BirdLife International. 2016. Aquila audax. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696064A93542539. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696064A93542539.en. Accessed on 11 July 2025.
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Hawks, Eagles, and Kites (Accipitridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.accipi1.01
- ^ a b c d e f g h i j k l m Debus, S. and G. M. Kirwan (2020). Wedge-tailed Eagle (Aquila audax), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.weteag1.01
- ^ Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
rediger- (en) kilehaleørn i Encyclopedia of Life
- (en) kilehaleørn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kilehaleørn hos Artsdatabanken
- (en) kilehaleørn hos ITIS
- (en) kilehaleørn hos NCBI
- (en) Kategori:Aquila audax – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aquila audax – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aquila audax – detaljert informasjon på Wikispecies
