Kjærlighet uten strømper
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kjærlighet uten strømper (opprinnelig Kierlighed uden Strømper) er en komedie av den norske forfatteren Johan Herman Wessel, utgitt i 1772.
Stykket er en parodi på den klassisistiske dramatikkens regler for tragediens form og innhold. Handlingen foregår i løpet av ett døgn, og hovedpersonene er alle enkle håndverkere. Heltinnen, Grete, får et varsel om at hun må gifte seg i løpet av dagen. Ettersom hennes elskede Johan von Ehrenpreis er bortreist (han er skredder, og er reist for å bøte en majors bukser), vender hun seg til den tidligere kjæresten, Mads. Johan vender tilbake, men mangler strømper, og kan derfor ikke gifte seg. Johan stjeler Mads' strømper, og blir utskjelt av Mads – hvoretter Johan tar sitt eget liv. Deretter tar alle livet av seg. I stykkets epilog trer Merkur ned fra gudeverden, og gjør karakterene levende igjen, hvorpå de synger og danser.
Den komiske effekten kommer særlig til uttrykk i misforholdet mellom replikkenes og formens høystil, og det trivielle innholdet. Også den overdådige musikken i stykket, skrevet i arier av italieneren Scalabrini, bidrar til å skape en komisk effekt når den sammenstilles med den absurde og trivielle handlingen. Scalibrini selv var uvitende om stykkets innhold. Teksten er i aleksandrinske rim.
Stykket ble utgitt i september 1772, ble oppført på en amatørscene i desember samme år, og hadde premiere på Det Kongelige Theater i mars 1773. Parodien på samtidens konvensjonelle tragedie, som blant annet krevet enhet i sted og tid, er synlig i stykkets åpningsreplikk
«Du aldri bliver gift, om det idag ei skjer»
Åpningslinjen i Kierlighed uden Strømper
Det ble vanskelig for Det Kongelige Theater å oppføre franske tragedier i kjølvannet av Kierlighed uden Strømper, for eksempel våget teateret ikke å oppføre Corneilles Le Cid.[trenger referanse]
Navnet på karakteren Johan von Ehrenpreis kan ses som et stikk mot Johan Nordahl Brun, som med sitt skuespill, Zarine (1772), vant en tragediekonkurranse, hva Wessel antakeligvis syntes var ganske absurd.[trenger referanse]