Åpne hovedmenyen
Tittelbladet til førsteutgaven av Johan Hermann Wessels Kiærlighed uden Strømper fra 1772.

Kjærlighet uten strømper (opprinnelig Kierlighed uden Strømper) er en komedie av den norske forfatteren Johan Herman Wessel, utgitt i 1772.

Stykket er en parodisk behandling av den klassisistiske dramatikkens regler for tragediens form og innhold. Handlingen foregår i løpet av et døgn, og hovedpersonene er alle enkle håndverkere. Heltinnen Grete får et varsel om at hun må gifte seg i løpet av dagen. Ettersom hennes elskede Johan von Ehrenpreis er bortreist (han er skredder, og er reist for å bøte en majors bukser), vender hun seg til den tidligere kjæresten Mads. Johan vender tilbake, men mangler strømper, og kan derfor ikke gifte seg. Johan stjeler Mads' strømper, og blir utskjelt av Mads – hvoretter Johan tar sitt eget liv. Deretter tar alle livet av seg. I stykkets epilog, trer Merkur ned fra Gudeverden, og gjør karakterene levende igjen. Deretter synger de og danser. «Jo galere, jo bedre», later til å være hovedinnholdet i epilogen. Den komiske effekten kommer særlig til uttrykk i misforholdet mellom replikkenes og formens høystil, og det trivielle innholdet. Også den overdådige musikken i stykket, skrevet i arier av italieneren Scalabrini, bidrar til å skape en komisk effekt når den sammenstilles med den absurde og trivielle handlingen. Scalibrini selv var uvitende om stykkets innhold. Teksten er i aleksandrinske rim.

Stykket ble utgitt i september 1772, ble oppført på en amatørscene i desember samme år, og hadde premiere på Det Kongelige Theater i mars 1773. Som følge av parodiseringen av samtidens konvensjonelle franske tragedie, ble det vanskelig for Det Kongelige Theater å oppføre franske tragedier i kjølvannet av skuespillets oppføring. Som en kuriositet våget ikke teatret å oppføre Corneilles La Cid. Wessel hadde rett og slett ledd ihjel den franske tragedien. I tillegg til dette slo stykket godt an rent språkmessig, og datidens unge lot det gå sport i å prate dansk-norsk i hverdagen.

Når det gjelder publikums mottakelse av stykket, og dens parodiske form, var det en vanlig antakelse i samtiden at Wessel parodierte den franske tragedien ut av forakt for den, og at han rettet skarp kritikk mot konvensjonene. Men i moderne tid har man gått ut i fra at Wessel parodierte tragedien nettopp ut av kjærlighet for den.

Navnet på karakteren Johan von Ehrenpreis kan ses som et stikk mot Johan Nordahl Brun, som med sitt skuespill, Zarine (1772), vant en tragediekonkurranse. Noe Wessel antakeligvis syntes var ganske absurd, da stykket til Brun ikke var særlig godt.

Sitat«Du aldri bliver gift, om det i dag ei skjer»Sitat
– åpningslinjen i stykket