Kibbo Kift (keltisk for «tegn på styrke»), eller egentlig The Kindred of the Kibbo Kift, forkorta KKK, var en organisasjon i Storbritannia som ville skape verdensfred og styrke personlig moral gjennom friluftsliv, håndverk og disiplin.[1] Grupperinga blei danna av den karismatiske kunstneren og forfatteren John Douglas Hargrave[2] (1894–1982) i 1920 og varte til 1935.

Lederne i Kibbo Kift, iført seremonielle kapper, åpner det årlige «alltinget» i 1927. Gruppa var en slags kreativ speiderorganisasjon for barn og voksne i Storbritannia i 1920-åra.

Historikk rediger

Naturentusiasten, avistegneren og healeren John Hargrave hadde bakgrunn som kveker og leder i speiderbevegelsen. Da Hargrave mente at lord Baden-Powells guttespeidere hadde blitt for militaristiske etter første verdenskrig, blei han stengt ute fra bevegelsen. Isteden oppretta han Kibbo Kift sammen med flere sympatisører. Den nye speiderorganisasjonen var et pasifistisk alternativ som arrangerte opptogliknende utflukter inspirert av gammel mytologi og moderne utopier.[3]

Kibbo Kift-medlemmer på tur fikk fantasinavn og iførte seg spesielle drakter. De brukte utskårne vandringsstaver og bar symbolprydde faner som var utforma i ei blanding av middelaldersk og moderne estetikk. Der deltakerne slo leir, satte de opp telt som de hadde sydd og dekorert sjøl, og de foretok ulike øvelser og magiske seremonier.[4]

Kibbo Kift blir ofte betegna som en ungdomsorganisasjon for både gutter og jenter, men det var også åpent for voksne menn og kvinner. Bevegelsen hadde på det meste omkring tusen medlemmer.

 
Emblemet til John Hargraves the Social Credit Party i Storbritannia 1932–1951 var satt sammen av to «K»-er henta fra forgjengeren Kibbo Kift.

I 1931–32 erstatta Hargrave Kibbo Kift med Hargrave's Green Shirt Movement for Social Credit, en ny bevegelse der noen av medlemmene fra KKK fortsatte videre som Green Shirts. «Grønnskjortene» fulgte de økonomiske og politiske ideene i Social Credit, en distributistisk ideologi formulert av den skotske ingeniøren Clifford Hugh Douglas i 1924 som blant annet ønska individuell sjølutvikling. I 1935 skifta bevegelsen navn til the Social Credit Party of Great Britain and Northern Ireland. Hargraves syndikalistiske parti[2] blei lagt ned i 1951.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger