Distributisme er en økonomisk teori formulert av Hilaire Belloc og G.K. Chesterton, basert på pave Pius XIs og Leo XIIIs skrifter om sosial rettferdighet.[1]

Hilaire Belloc i 1910. Belloc var en fransk-britisk forfatter og historiker som i boka "The Servile State" argumenterte for distributisme fremfor både kapitalisme og kommunisme.

Ifølge distributismen er privat eiendomsrett en fundamental rettighet, og produksjonsmidlene bør spres så bredt som mulig og ikke sentraliseres under statlig kontroll, eller av et fåtall individer eller selskaper. Distributismen støtter et samfunn der eierskap er vidt distribuert for slik å bidra til sosial orden.

Distributismen beskrives ofte som i opposisjon både til sosialisme og kapitalisme. Tilhengere av distributisme mener kapitalismen er ustabil fordi den er basert på frihet, men virker sentraliserende. Sosialisme anses som både sentraliserende og regulerende. Tilhengere vil derfor hevde at begge systemene vil frata individet kontroll over nødvendige velferdstjenester, enten til markedet eller til staten.

Distributismen blir sagt å vektlegge menneskelig aktivitet, åndsliv og familieliv over økonomisk aktivitet.

Belloc og Chesterton rediger

Hilaire Belloc skisserte distributisme som en form for subsidiaritet der solidaritet ivaretas gjennom uavhengige økonomiske selskaper og små familiebedrifter. Belloc og andre var opptatt av friheten gjennom arbeid og forholdet til eiendom, kapital og entreprenørskap, og jo mer selve arbeidet skilles fra de andre faktorene, jo mer blir man bundet av forhold man selv ikke kan kontrollere. Bellocs ideale var at alle eier sin egen arbeidsplass og sitt eget verktøy, og selv velger hvordan en vil livnære seg. Belloc poengterte at dette var et urealistisk ideale, men mente det var en kristen plikt å arbeide for et bedre samfunn, selv om det aldri blir perfekt. [2] Belloc anså kapitalismen som ustabil, med risiko både for arbeidere, som kunne bli syke eller miste jobben, og for kapitalistene, som konkurrerer i et uregulert og svingende marked. Belloc sa at: "For å få kapitalisme til å gå opp må vi unngå begrenset eierskap, eller frihet, eller begge."[3] Belloc mente kapitalisme går i retning av slaveri, statlig eierskap eller sosialisme. I stedet for sosialisme kan man innføre markedsreguleringer på samme måte som sosialismen, slik at kapitalistene får forutsigbarhet ved at det settes like krav til alle bedrifter. Reguleringen kan også sikre arbeidernes rettigheter, men i stedet for at staten gjør det kan rettighetene sikres av arbeidsgivere som ønsker stabilitet og forutsigbarhet. Resultatet blir, ifølge Belloc, verken sosialisme eller kapitalisme, men en servil stat. [3] En regulert markedsøkonomi, sammen med et aristotelisk syn på rettferdig fordeling og en idè om at beslutninger bør tas på et lavest mulig nivå (subsidiaritet) er det som er blitt til distributisme.

G.K. Chesterton fremmet distributismen som demokratisk idè og skriver i 1932 i “On Industrialism” at: "Modernitet er ikke demokrati; maskineri er ikke demokrati; å overgi alt til handel og kommers er ikke demokrati. Kapitalisme er ikke demokrati; og er, må vi innrømme, ut fra trend og nytelse i grunnen mot demokrati. Plutokrati er per definisjon ikke demokrati." [4] Chesterton mente at middelalderens føydalsamfunn ikke var demokratisk, men lett kunne blitt det, mens å gjøre et moderne industrisamfunn til et demokrati er mye vanskeligere.

Ideene til belloc og Chesterton om demokrati og distributisme er omtalt som en hybrid av både radikale og konservative ideer. [5]

I 1926 ble "the Distributist League" startet av kretsen rundt tidsskriftet G. K.'s Weekly, som ble utgitt av Chesterton. På 1930-tallet ble Sovjetunionen en "hovedmotstander" for distributistene, og fremveksten av fascisme i Italia trakk distributistene i mer monarkistisk retning. Etter Chestertons død støttet distributistene Franco i Spania, men foreningen støttet krigserklæringen mot Aksemaktene i 1939.

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2014. Besøkt 29. april 2014. 
  2. ^ Pearce, Joseph (12. juni 2014). «What is Distributism? Understanding a Controversial Alternative to Socialism and Plutocracy». The Imaginative Conservative (engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  3. ^ a b «An Introduction to Distributism». The Distributist Review (engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  4. ^ Chesterton, G. K. (20. november 2010). «Democracy and Industrialism». Society of Gilbert Keith Chesterton (engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  5. ^ «Modernist Journals | Distributism». modjourn.org. Besøkt 11. januar 2023.