Gilbert Keith Chesterton (født 29. mai 1874 i London, død 14. juni 1936 i Beaconsfield) var en britisk forfatter, teolog, filosof, dramatiker, journalist, taler, kunst- og litteraturkritiker, biograf og apologet for kristendommen. Han er ofte referert til som «paradoksets fyrste».[10] Chesterton er velkjent for sine fortellinger om detektiven Fader Brown[11].

G.K. Chesterton
Født29. mai 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Beaconsfield[5]
Kensington
London[6]
Død14. juni 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Beaconsfield[7]
Beskjeftigelse
Embete
Utdannet vedUniversity College London
Slade School of Fine Art
St Paul's School[8]
Colet Court[8]
EktefelleFrances Blogg (1901ukjent)[8][9]
SøskenCecil Chesterton[8]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtBuckinghamshire
UtmerkelserKommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden
Signatur
G.K. Chestertons signatur

Liv og virke Rediger

Bakgrunn Rediger

Chesterton ble født i Campden Hill i London-bydelen Kensington som sønn av en eiendomsmegler. Familien var protestantisk og tilhørte unitarierne, mern de lot gutten døpe i den anglikanske kirke.

Han fikk sin grunnutdannelse ved St Paul's School. Ifølge sin selvbiografi ble han som ung mann fascinert av det okkulte, og sammen med sin bror Cecil, eksperimenterte han med ouijabrett.[12]

Chesterton studerte deretter kunst ved Slade School of Fine Art for å bli illustratør, men i stedet ble han kunstkritiker av yrke.

Karriere Rediger

Han arbeidet som journalist i liberale aviser, men vegret seg for å bli satt i bås som enten liberal eller konservativ, og hadde et uvanlig bredt interessefelt. Han konverterte fra den anglikanske til den katolske kirke i 1922, og utfoldet et variert forfatterskap, også om kristne emner.

Han skrev en rekke biografier, blant annet om Robert Browning 1904, Charles Dickens 1906, George Bernard Shaw 1909, Francisco Solano 1925, William Cobbett 1926 og Robert Louis Stevenson 1927.

Han huskes best for sine 48 kriminalnoveller om den tilsynelatende naive detektiven Fader Brown, men skrev også krim med andre hovedpersoner, blant annet om Basil Grant som løser sine saker ved intuisjon og om Mr Pond som stadig stilles for nye paradokser.

John Dickson Carrs romandetektiv Gideon Fell skal angivelig være et portrett av G.K. Chesterton.[13]

Selv beskrev Chesterton seg selv først og fremst som journalist. Han bidro til, og var redaktør for, avisene Eye Witness, New Witness og G.K's Weekly, som gikk inn for den sosiale filosofien distributisme. Hans store interesse var de politiske og sosiale urettferdigheter, noe som ble gjenspeilet i verkene Heretics (1905) og Orthodoxy (1909).

Bøker på norsk Rediger

Referanser Rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-K-Chesterton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 18131, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ es.wikipedia.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003827, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118520393, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32392[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Douglas, J. D. (24. mai 1974). «G.K. Chesterton, the Eccentric Prince of Paradox». Christianity Today. Besøkt 8. juli 2014. 
  11. ^ O'Connor, John. Father Brown on Chesterton, Frederick Muller Ltd., 1937.
  12. ^ Chesterton 1936, Chapter IV
  13. ^ «Fell, Dr. Gideon - Hag's Nook, The Three Coffins, The Hollow Man, The Problem of the Wire Cage» (engelsk). Besøkt 7. juni 2011. 

Eksterne lenker Rediger