Wikipedia

G.K. Chesterton

Gilbert Keith Chesterton (1874–1936) var en britisk forfatter, teolog, filosof, dramatiker, journalist, taler, kunst- og litteraturkritiker, biograf og apologet for kristendommen. Han er ofte referert til som «paradoksets fyrste».[11] Chesterton er kjent for sine fortellinger om detektiven Fader Brown[12].

G.K. Chesterton
Født29. mai 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kensington
London[5]
Død14. juni 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Beaconsfield[6]
BeskjeftigelseJournalist, lyriker, romanforfatter, selvbiograf, skribent, manusforfatter, filosof, biograf, illustratør, krimforfatter, litteraturhistoriker, essayist, dramatiker, kommentator, historiker, litteraturkritiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity College London[7]
Slade School of Fine Art[7]
St Paul's School[8]
Colet Court[9][8]
EktefelleFrances Blogg (1901–ukjent)[8]
SøskenCecil Chesterton[8]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtBuckinghamshire[10]
UtmerkelserKommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden
Signatur
G.K. Chestertons signatur
G.K. Chesterton på Commons

Liv og virke

rediger

Oppvekst

rediger

Chesterton ble født i Campden Hill i London-bydelen Kensington som sønn av en eiendomsmegler. Familien var protestantisk og tilhørte unitarierne, men de lot gutten døpe i den anglikanske kirke.

Han gikk på St Paul's School fra 1887 til 1892.[13] Ifølge sin selvbiografi ble han som ung mann fascinert av det okkulte, og sammen med sin bror Cecil (1879-1918) eksperimenterte han med ouijabrett.[14]

Chesterton studerte deretter kunst ved Slade School of Fine Art, 1893-1894, og fransk, engelsk, historie og politisk økonomi ved London University College, 1894-1895, uten å ta eksamen. [13]

Arbeidsliv og større begivenheter

rediger

Han arbeidet i forlagene George Redway 1895-1896 og T. Fisher Unwin 1896-1899 med manuskripter, og ble journalist av yrke i 1899. Han ble raskt populær som en original skribent, ble tilknyttet flere aviser og tidsskrifter for kortere eller lengre tid, og fikk sine bidrag publisert i mange hundre aviser, magasiner og tidsskrifter, både i England og USA.[13]

Chesterton giftet seg 28. juni 1901 med Frances Blogg (1869-1938), datter av en gullsmed. Paret fikk ingen barn. Hustruen var Chestertons første sekretær. De bosatte seg i Battersea Park i London, og flyttet til Beaconsfield høsten 1909. De bodde først i huset Overroads i Grove Road, og i 1922 bygde de huset Top Meadow på den andre siden av gaten, hvor de bodde resten av livet.[13]

Chesterton var alltid fascinert av kristendommen, men sier han konverterte til 'kristendommen', altså ikke eksplisitt til den anglikanske kirke, i perioden 1901-1902, hvor han så sto frem og forsvarte den grunnleggende kristne tro i artikler, avisdebatter og taler.[13]

I tillegg til journalistikken skrev Chesterton flere bøker, men de fleste bøkene som kom ut var enten satt sammen av artikler eller var bearbeidet fra artikler han hadde skrevet. Han var også en mye etterspurt taler og dro på flere foredragsturneer både i Storbritannia og i utlandet. Det er dokumentert at han har holdt minst 800 taler, hvorav de fleste er referert helt eller delvis i samtidige aviser.[13]

Chesterton ble akutt syk i november 1914 som en følge av en voldsom aktivitet som journalist og taler kombinert med en usunn livsstil, og var sengeliggende, for det meste i kunstig indusert koma, til våren 1915. Han fortsatte så sin skribentvirksomhet i samme tempo som tidligere, men ble frarådet å dra rundt og holde taler i flere år etterpå.[13]

Han dro på større foredragsturneer i USA og Canada i januar-april 1921 og i september 1930-april 1931. På den siste turneen underviste han også i seks uker ved Notre Dame-universitetet i Indiana. Han besøkte Roma og Det Hellige Land i 1920, Spania i 1926, Polen i 1927, Italia i 1929, 1934 og 1935. Hans siste utenlandstur var en pilgrimsreise til Lisieux og Lourdes våren 1936.[13]

Han konverterte til katolisismen 30. juli 1922, og ble en av dens sterkeste forsvarere i England og USA. Hustruen fulgte ham inn i den katolske kirke 1. november 1926. Han hadde audiens hos Pave Pius XI 15. november 1929, og 27. mars 1934 utnevnte paven ham til ridder av St Gregor-ordenen.[13]

Chesterton hadde et større antall sekretærer da han dikterte det meste av det han fikk publisert, gjerne venner eller slektninger. I 1926 ansatte han Dorothy Collins (1894-1988) som sekretær. Hun flyttet inn hos familien og fikk orden på Chestertons papirer og avtaler, var med på alle deres reiser, og ble etterhvert som en datter for ekteparet.[13]

Chesterton mottok æresdoktorater fra University of Edinburgh i 1925, National University of Dublin i 1929, University of Notre Dame, Indiana, og Canisius College, Buffalo, New York i 1930.

Chesterton døde 14. juni 1936 etter et kort sykeleie.[13]

Forfatterskap

rediger

Chesterton begynte å skrive fast for det månedlige bokmagasinet The Bookman i 1899 og den liberale ukeavisen The Speaker i 1900. Han ble fast ansatt som journalist i den liberale avisen The Daily News, 1901-1913, og sendte sine bidrag til et utall andre aviser, magasiner og tidsskrifter. I 1905 ble han også ansatt i The Illustrated London News, på den tiden verdens største illustrerte ukeblad, for å skrive spalten Our Note-book, som han fortsatte med inntil hans død. I 1913-1914 skrev han fast for den sosialistiske avisen The Daily Herald.[13]

Chestertons bror Cecil Chesterton startet sammen med Chestertons forfattervenn Hilaire Belloc ukeavisen The Eye-witness i 1911. Chesterton bidro til denne, og fortsatte med det da avisen skiftet navn til The New Witness i 1912, nå med broren Cecil som redaktør. Da Cecil Chesterton vervet seg i 1916 og dro til fronten, tok Chesterton over jobben som redaktør. Broren døde like etter at krigen var slutt og Chesterton redigerte avisen inntil den gikk konkurs i 1923. Den gjenoppsto som G.K.'s Weekly i 1925, fortsatt med Chesterton som redaktør, noe han forble til sin død. I 1938 skiftet avisen navn til The Weekly Review, som gikk inn i 1949.[13]

Chestertons over 1500 essays for The Illustrated London News utkom i 11 bind i Collected Works (1986-2012). Hans over 700 essays for The Daily News utkom i 8 bind som G. K. Chesterton at the Daily News (2011-2012). Et utvalg fra The Daily Herald utkom i USA under tittelen Utopia of Usurers (1917). Andre essaysamlinger inkluderer en artikkelserie fra The Speaker: The Defendant (1901), Twelve Types (1902), All Things Considered (1908), Tremendous Trifles (1909), Alarms and Discursions (1910), og A Miscellany of Men (1912). Etter Chestertons død har ikke utgivelsen av nye bøker stilnet: Den foreløbig siste samlingen av essays var Chesterton in Black and White (2021).[13]

Ved siden av tusener av essays og artikler skrev Chesterton seks romaner, fire skuespill, over 180 noveller, kriminalfortellinger og fabler, og over 1000 dikt. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange artikler og essays Chesterton skrev, fordi disse ofte ble publisert mange steder under forskjellige titler. Han skrev mange, men slett ikke alle de usignerte lederartiklene i The New Witness og G. K.'s Weekly over en periode på tyve år. Man kan estimere at han skrev et sted mellom seks og syv tusen bidrag til aviser, magasiner og tidsskrifter. [13]

Han huskes best for sine 53 kriminalnoveller om den tilsynelatende naive detektiven Fader Brown, publisert i fem samlinger: The Innocence of Father Brown (1911), The Wisdom of Father Brown (1914), The Incredulity of Father Brown (1926), The Secret of Father Brown (1927) og The Scandal of Father Brown (1935). Novellene The Vampire of the Village (1947) og The Mask of Midas (1991) utkom posthumt.[13]

Chesterton skrev også serier av kriminalfortellinger med andre hovedpersoner: The Club of Queer Trades (1905) med Basil Grant som løser sine saker ved intuisjon, The Man Who Knew Too Much (1922), Four Faultless Felons (1930) og The Paradoxes of Mr. Pond (1937) om Mr Pond som stadig stilles overfor nye paradokser.[13]

Han skrev en rekke fantastiske romaner: The Napoleon of Notting Hill (1904), The Man Who Was Thursday (1908), The Ball and the Cross (1910), Manalive (1912), The Flying Inn (1914), The Return of Don Quixote (1927), og novelleserier: Tales of the Long Bow (1925) og The Poet and the Lunatics (1929).[13]

Han skrev også skuespillene Magic (1913), The Judgement of Dr. Johnson (1927), The Turkey and the Turk (1930) og The Surprise (1952).[13]

Han debuterte med nonsensdiktsamlingen Greybeards at Play (1900), fulgt av den mer seriøse diktsamlingen The Wild Knight and Other Poems (1900) som blant annet inneholder et av hans mest kjente dikt, The Donkey. Det episke diktet The Ballad of the White Horse (1911) om sagnkongen King Arthur er det eneste diktverk av boklengde, mens Wine, Water and Song (1915) er en samling drikkeviser og andre humoristiske sanger, hovedsakelig tatt fra The Flying Inn. Samlingen Poems (1915) som utkom mens Chesterton lå syk og samlingen The Ballad of St. Barbara and Other Poems (1922) inneholder både religiøse, satiriske og humoristiske dikt, og samlingen The Queen of Seven Swords (1926) består hovedsakelig av religiøse dikt. Hverken debuten eller denne samlingen er tatt med i Collected Poems (1927, redigert utgave 1933), men denne inneholdt en større seksjon med andre dikt som ikke var utgitt i bokform tidligere. I nyere tid er så å si samtlige dikt Chesterton skrev publisert i Collected Poetry Part I (1994), Part II (2008) og Part III (2010).[13]

Chesterton skrev en rekke monografier, om Robert Browning (1903), G. F. Watts (1904), Charles Dickens (1906), George Bernard Shaw (1909, utvidet utgave 1935), William Blake (1910), Frans av Assisi (1923), William Cobbett (1925), Robert Louis Stevenson (1927), Geoffrey Chaucer (1932) og Thomas Aquinas (1935). Andre litterære verk inkluderer Appreciations and Criticisms of the Works of Charles Dickens (1911), The Victorian Age in Literature (1913), og de posthume The Common Man (1950), A Handful of Authors (1953), Chesterton on Shakespeare (1972), G. K. Chesterton on Detective Fiction (2010) og The Soul of Wit. G. K. Chesterton on William Shakespeare (2012). Mange av hans forord til bøker av andre forfattere ble samlet i G.K.C. as M.C. (1929).[13]

Han skrev også om politiske og sosiale forhold i bøkene What’s Wrong With the World (1910), The Barbarism of Berlin (1914), Letters to an Old Garibaldian (1915), The Crimes of England (1915), Eugenics and Other Evils (1922) hvor han som en av svært få advarte mot rasehygienen, The Outline of Sanity (1926) hvor distributismen presenteres, og den posthume The End of the Armistice (1940) hvor Chestertons artikler om den forestående andre verdenskrig ble samlet.[13]

Chesterton skrev om kristne temaer og analyserte også andre filosofier og livssyn, spesielt i Heretics (1905) og i Orthodoxy (1908), han kanskje mest utbredte sakprosabok. Kristne temaer tas opp i The Superstition of Divorce (1920), The Everlasting Man (1925), som mange vil regne som hans hovedverk, The Catholic Church and Conversion (1927), The Thing (1929) og The Well and the Shallows (1935), som begge er artikkelsamlinger om spesifikke katolske tema.[13]

Etter flere av reisene hans skrev han filosofisk-religiøse reiseskildringer, som Irish Impressions (1919), The New Jerusalem (1920), What I Saw in America (1922), The Resurrection of Rome (1930), Sidelights on New London and Newer York (1932) og Christendom in Dublin (1932).[13]

Han skrev også et historisk essay: A Short History of England (1917), og mot slutten av livet ferdigstilte han sin selvbiografi som utkom noen få måneder etter hans bortgang: Autobiography (1936).[13]

Så å si samtlige bøker av Chesterton inntil 1972 ble utgitt både i Storbritannia og USA. I 1986 startet det katolske forlaget Ignatius Press i San Francisco å utgi Collected Works, gjerne med tre-seks bøker i hvert volum. Trettiett bind har blitt utgitt frem til 2012, da prosjektet strandet.[13]

Chesterton var vanskelig å plassere som enten liberal eller konservativ, og hadde et uvanlig bredt interessefelt.

Chesterton ble nominert til Nobels litteraturpris i 1935.[13]

Ettermæle

rediger

I sin samtid var Chesterton populær over store deler av den engelsktalende verden, og i de katolske land. Det kan eksemplifiseres ved en artikkel i Hearst's International Magazine i juli 1932 over "The ten most interesting people in the world". Chesterton ble presentert som: "The most human".[15]

John Dickson Carrs romandetektiv Gideon Fell er basert på skikkelsen og manerene til G.K. Chesterton.[16]

Etter Chesterton's død ble det fradelt en tomt av Top Meadow hvor Dorothy Collins fikk bygget et mindre hus for seg. Hun fikk tildelt ansvaret for Chestertons papirer og jordegods, og i årene som fulgte redigerte hun flere samlinger av tidligere uutgitt materiale, samtidig som hun tok mot forfattere og forskere som ville skrive om Chesterton. Hun døde i 1988, og hennes arvinger solgte samlingen til The British Library, hvor den ble katalogisert og er tilgjengelig for forskning. Selve Top Meadow ble gitt til The Converts' Aid Society som benyttet huset som bolig for anglikanske prester som hadde konvertert til katolisismen. Det ble solgt i 1994 og er nå en privatbolig.[13]

I 1974 ble The Chesterton Society grunnlagt i England. Idag heter selskapet The G. K. Chesterton Institute for Faith and Culture og har sitt hovedsete ved Seton Hall University, South Orange, NJ, USA.[17] Selskapet har nasjonale avdelinger i mange land. Selskapet har også gitt ut tidsskriftet The Chesterton Review, ISSN 0317-0500, siden høsten 1974, som for tiden kommer med to dobbeltnumre pr. år.[18] I 1982 ble The American Chesterton Society grunnlagt. Idag heter selskapet The Society of Gilbert Keith Chesterton. Det har siden starten arrangert årlige Chesterton-konferanser, og har siden 1997 gitt ut magasinet Gilbert!, (ISSN 1542-6602), som utkommer annenhver måned, og dessuten en rekke bøker av og om Chesterton. Selskapet har lokale avdelinger i nesten hver eneste stat i USA og startet i 2008 en katolsk high school kalt Chesterton Academy. Det er idag 56 high schools i Chesterton Schools Network.[19]

Nordmannen Geir Hasnes brukte mange tiår på å spore opp alt Chesterton har fått publisert, hvilket i 2022 resulterte i en bibliografi i tre bind, 29 kapitler, fire indekser og over 1200 sider. Så langt er det registrert 178 førsteutgaver av bøker og småskrifter av Chesterton, samt 383 bøker og småskrifter han bidro til. Det er også registrert nesten ni tusen bidrag til aviser, magasiner og tidsskrifter inkludert intervjuer og referater fra taler og debatter. Det er skrevet over 200 bøker og hefter om Chesterton og det er listet over 3000 artikler om ham. Det er registrert over 2000 utgaver av over 1200 oversettelser til 38 språk, og bibliografien inkluderer filmografi, komponert musikk til Chestertons tekster, Chestertonsamlinger i institusjoner, og mye annet relatert til Chesterton. Bibliografien inneholder over 1600 boktitler, over 800 forskjellige periodikatitler og over 3300 personer forbundet med Chesterton, alt for å dokumentere innflytelsen Chesterton hadde både i sin samtid og ettertid. Hasnes mottok The Chesterton Lifetime Award fra The American Chesterton Society for sitt arbeid.[13]

Chestertons verker har også influert flere andre forfattere, som C. S. Lewis, Ernest Hemingway, Graham Greene, Evelyn Waugh, Franz Kafka, Jorge Luis Borges, Gabriel García Márquez, J. R. R. Tolkien, Karel Čapek, Paul Claudel, Étienne Gilson, Pierre Klossowski, George Orwell[20], Jean Paulhan, Agatha Christie, Sigrid Undset, Anthony Burgess, Orson Welles, Dorothy Day, Gene Wolfe, Tim Powers, Martin Gardner, Neil Gaiman, Marc-Edouard Nabe, Simon Leys, etc.

Bøker på norsk[13]

rediger

Bøker utgitt i Norge[13]

rediger

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-K-Chesterton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 18131, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3888, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003827, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118520393, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-K-Chesterton, besøkt 6. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32392[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Boston College collection of G. K. Chesterton», verkets språk engelsk, besøkt 6. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8965688, besøkt 5. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Douglas, J. D. (24. mai 1974). «G.K. Chesterton, the Eccentric Prince of Paradox». Christianity Today. Arkivert fra originalen 1. november 2014. Besøkt 8. juli 2014. 
  12. ^ O'Connor, John. Father Brown on Chesterton, Frederick Muller Ltd., 1937.
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab Hasnes, Geir (2022). G. K. Chesterton: A Bibliography. Kongsberg: Classica forlag. ISBN 978-82-7610-013-6. 
  14. ^ Chesterton 1936, Chapter IV.
  15. ^ Beckley, Zoë (1. juli 1932). «The 10 Most Interesting People in the World». Hearst’s International. V. 93 (no. 1): 70–71, 128–132. «9. The most human: G. K. Chesterton» 
  16. ^ «Fell, Dr. Gideon - Hag's Nook, The Three Coffins, The Hollow Man, The Problem of the Wire Cage» (på engelsk). Besøkt 7. juni 2011. 
  17. ^ «G. K. Chesterton Institute for Faith and Culture». Besøkt 15. oktober 2023. 
  18. ^ «The Chesterton Review». Besøkt 15. oktober 2023. 
  19. ^ «The Society of G. K. Chesterton». Besøkt 15. oktober 2023. 
  20. ^ som nevner The Napoleon of Notting Hill som en av hans yndlingstekster.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=G.K._Chesterton&oldid=24990629»