Kertemindebåd, også kalt bæltbåd, er en dansk seilbåt som ble brukt som fiskebåt på 1800-tallet. Båten er oppkalt etter Kerteminde, en by på Fyn i Danmark. Båten er nært beslektet med den eldre bæltbåden, som har et karakteristiske hjerteformet akterspeil. Den er i hovedsak av samme konstruksjon, med samme bruksområde, men er gjort spissgattet.

Kertemindebåden rediger

De første spissgattede fiskebåtene ble tatt i bruk av danske fiskere i løpet av 1800-tallet. Flere ulike båttyper med dekk eller halvdekk ble etter hvert vanlige og erstattet blant annet de eldre åpne storbåtene i sildefisket. De fleste storbåtene ble spissgattede og fikk et «lokk» med åpning til lasterommet midtskips.

Bæltbåden tilhørte en eldre båtbyggingstradisjon der bordgangene satt noe forskuttet på hverandre og var festet med trenagler. Spantesystemet var lite robust. De lokale båtbyggerne langs Storebælt holdt lenge på de gamle byggemetodene, men de nye kom i bruk i siste halvdel av 1800-tallet.

Resultatet var Kertemindebåden, som egentlige var en spissgattede bæltbåd av samme størrelse, men bygget som en dekksbåt med et lokk over lasterommet. Den har samme rigg som bæltbåden, med spriseil, toppseil, klyver og et baugspyd fra forskipet. Den er nesten identiske med bæltbådene, bortsett fra akterstavnen og at roret er laget i ett eneste stykke. I likhet med andre danske fiskebåter hadde den heller ikke dyptstikkende kjøl.

Kertemindebådene blir i dag ofte oppfattet som bæltbåder. Dette gjelder for eksempel «Rylen», ekspedisjonsbåten til Achton Friis, en dansk tegner og maler som reiste rundt til 132 av Danmarks 406 øyer mellom 1921 og 1924 og samlet materiale til sitt store verk De Danskes Land. «Rylen» var en seilbåt med hjelpemotor, en DAN motor på seks hestekrefter.

Se også rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger