Ken Loach

Ken Loach
Ken Loach Cannes.jpg
FødtKenneth Loach
17. juni 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
NuneatonRediger på Wikidata
Barn Jim LoachRediger på Wikidata
Utdannet ved St Peter's CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, manusforfatter, TV-regissørRediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser
18 oppføringer
Konrad-Wolf-prisen (1995), Praemium Imperiale (2003), Gullpalmen (2006), Gullpalmen (2016), Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1990), Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1993), Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (2012), César for beste utenlandske film (1996), César for beste film fra EU (2005), Robert Bresson-prisen (2012), Prix Lumière du Festival de Lyon (2012), Goldener Ehrenbär (2014), BAFTA Academy Fellowship Award (2006), Den europeiske filmprisen for beste film (1991)[5], Den europeiske filmprisen for beste film (1995)[6], European Film Academy Critics Award (2002)[7], Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2009)[8], European University Film Award (2016)[9]Rediger på Wikidata

Kenneth Loach (født 17. juni 1936 i Nuneaton i England) er en britisk tv- og filmregissør. Han startet som TV-regissør i 1962, og regisserte sin første spillefilm fem år senere. I 1969 lagde han Kes, om en gutt og tårnfalken hans. Dette er fortsatt den filmen Loach er mest kjent for.

I 2016 vant han Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes for filmen I, Daniel Blake.[10] Han vant også Gullpalmen i 2006 for filmen Vinden som ryster kornet , som handler om den irske borgerkrigen i 1920-årene.

Loachs filmer kjennetegnes ved en sterk realisme.[trenger referanse] Han bruker ofte ukjente skuespillere, noe som er med på å fremheve realismen. Videre er bildene ofte kornete, kalde/fargeløse og uestetisk komponert. Realismen fremheves ofte også ved hjelp av lyddesignet. Han bruker mye atmosfærelyd. Uønskede/forstyrrende kontentumlyder (som gjerne andre regissører vil tone ned for å fremheve f.eks. dialoglyd) pleier Loach å fremheve - og gjerne overdrive - i sine filmer, noe som kan gi assosiasjoner til et amatør-video opptak. På den måten bruker han også lyden aktivt for å fremheve en realistisk følelse.[trenger referanse]

Tematisk lager Loach for det meste venstreorienterte politiske filmer, som ofte springer ut ifra arbeiderklassen i England.[trenger referanse]

FilmografiRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Luc Dardenne og Jean-Pierre Dardenne
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
Cristian Mungiu
 Denne biografien om en brite er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.