Keiser Wuzong av Tang
Keiser Wuzong av Tang, eller Tang Wuzhong (唐武宗, født 2. juli 814, død 22. april 846) var den 15. keiser i Tang-dynastiet i Kina, fra 841 til 846. Ettertiden minnes ham fremfor alt for hans sterke preferanse for daoismen og hans forfølgelse av andre trosretninger.
| Keiser Wuzong av Tang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 814 Chang'an | ||
| Død | 22. apr. 846 (31 år) Chang'an | ||
| Embete |
| ||
| Far | Keiser Muzong av Tang[1] | ||
| Mor | 韦贵妃 (唐穆宗) | ||
| Søsken | 12 oppføringer
Li Shi
Li Shi Yichang Li Shi Princess Qingyuan Li Shi Li Shi Ankang Keiser Jingzong av Tang Keiser Wenzong av Tang Li Cou Li Rong | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet[1] | ||
| Gravlagt | Sanyuan[1] | ||
Liv og virke rediger
Ved begynnelsen av hans herskertid var evnukkenes innflytelse så sterk at det i virkeligheten var de som fattet de praktiske politiske beslutninger. Flere av Wuzhongs forgjengere var blitt tatt av dage nettopp av evnukkene. Men med hjelp av sin onkel Xuanzong og av kansleren Li Deyu klarte keiser Wuzong å få overtaket og sette evnukkene på plass.
Wuzong, som selv var fanatisk i sin preferanse for daoismen, utnyttet en militær seier over uigurene vest i keiserriket til å forby deres religion, manikeismen. Etterpå fulgte han på med forfølgelser av de kristne assyrerne, og til sist tok han for seg hovedfienden, den etterhvert svært så utbredte buddhismen.
Forfølgelsen begynte i 842 med et keiserlig edikt som forordnet av uønskede personer som trollmenn eller straffedømte måtte utrenskes fra buddhistmunkenes og -nonnenes rekker og tvunget tilbake til lekstanden. I tillegg måtte alle munker og nonner som ønsket å beholde sine formuer bå tilbake til lekstanden og begynne å betale skatt.[2] I denne første fasen dominerte konfucianske argumenter for reformen av de buddhistiske institusjoner og bruk.[3] Keiseren mente at buddhismen var en belastning på statsfinansene. Han betraktet alle buddhistiske munker og nonner som uproduktive samfunnslemmer som ikke bidro til skatteintektene. Hans imuls til å slå ned på buddhismen hadde også næring fra hans egne sterke daoismen og hans store tillit til daoistmunken Zhao Guizhen (趙歸真).
Etter de første tiltakene, som ikke møtte allverdens motbør i befoikningen, fulgte det snart flere og mer dyptgripende tiltak. Templer ble ødelagt og deres rikdommer ble konfiskert av keiseren, som på den måten kunne bøte på den alvorlige finansielle knipen han var havnet i. Ca 4.600 templer og 40.000 helligsdommer ble ødelagt, og 260.500 munker og nonner fordrevet fra klostrene.[4] Et fremtredende offer for tiltakene var den japanske tendaimunk Ennin.
Et absolutt forbud mot den buddhistiske kult vek han likevel tilbake for; med vesentlige innskrenkelser fikk den fortsette. Zoroastrismen og manikeismen klarte han imidlertid å knuse, og den assyriske kristendommen fikk en knekk som den aldri skulle komme seg fra.
Keiser Wuzong gjorde samtidig meget for å høyne daoismens statis ved nye religionsregulativer og ved å få bygd et viktig daoistisk tempel i sitt keiserlige hoffområde, Tempelet for skuet av de udødelige.
Wuzong døde i 846 i en alder av 36 år. Kanskje var det livseliksirene han tok til seg som tok livet av ham. Det er også mulig at han ble forgiftet av noen.
Hans onkel Xuanzong overtok som keiser, og noe av det første han gjorde var å innstille buddhistforfølgelsene.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Edwin O. Reischauer: Ennin's Travels in Tang China. New York: Ronald Press, 1955.
- T.V. Philip: East of the Euphrates: Early Christianity in Asia. India: CSS & ISPCK, India, 1998 (See here)
- Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Ihre Geschichte, ihre Kultur, ihre Leistungen. Die chinesische Herrscherdynastien in Bildern, Berichten und Dokumenten. Lizenzausgabe. Pawlak, Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4.
| Forgjenger: Wenzong |
Keiser av Kina (Tang-dynastiet) |
Etterfølger: Xuanzong |