Ennin (japansk: 圓仁 / 円仁; født ca 793 i provinsen Shimotsuke; død 24. februar 864, i Japan bedre kjent ved sitt by posthume navn, Jikaku Daishi 慈覺大師) var en buddhistisk prestemunk av retningen Tendai-shū.

Ennin
Yunogo2000.jpg
Født793[1]Rediger på Wikidata
Shimotsuke ProvinceRediger på Wikidata
Død24. februar 864[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Prest, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet JapanRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ennin kom fra slekten Mibu (壬生) i det som i dag er prefekturet Tochigi i Japan, og ble buddhistprest i Enryaku-jiHieifjellet (Hieizan) nær Kyoto i en alder av 14 år.

KinaRediger

I 838 var Ennin med i det følge som ledsaget Fujiwara no Tsunetsugus diplomatiske sendeferd til Tang-dynastiets keiserlige hoff i Kina.[3] Dette ble en begivenhetsrik og strapsiøs rundreise.

Til å begynne med studerte han under to læremestre og var så i en tid på Wutaishan ({五臺山; japansk: Godaisan), et fjellparti kjent for sine mange buddhistiske klostre, i provinsen Shanxi. Senere dro han til Chang'an (japansk: Chōan), som den gang var Kinas hovedstad. De ble han ordinert inn til begge mandalaritualer (kongôkai og taïzôkai). Han skrev også om sine reiser mens han seilte på Keiserkanalen.

Ennin var fortsatt i Kina da den anti-buddhistiske keiser Wuzong av Tang besteg tronen i 840, og opplevde den store anti-buddhistiske forfølgelse årene 842–846. Som følge av forfølgelsene ble han deportert fra Kina, og vendte hjem til Japan i 847.[4]

JapanRediger

 
Klosteret i Yamadera

I 854 ble han den tredje tendai-abbeden i Enryakuji, der han reiste bygninger for trygg oppbevaring av sutraer og religiøse hjelpemidler som han hadde bragt med seg til hjemlandet fra Kina. Han arbeidet iherdig med å utbygge munkeanlegget her, og kursarbeidet her sikret tendai-skolen en enestående fremstående stilling i Japan.

Selv om hans hovedsiktemål var å styrke den tantriske tendai-buddhistiske tradisjon, skulle resitasjonspraksisene knyttet til rene-land-tradisjonen (nenbutsu) som han introduserte, bidra til på legge grunnlaget for selvstendige Rene Land-bevegelser under den påfølgende Kamakuraperioden (1185–1333).[5]

Ennin grunnla dessuten klosteret Ryushakuji i Yamadera.

VerkerRediger

 
Omslag og blad av Nittō Guhō Junrei Kōki

Han forfattet mer enn hundre bøker. Hans dagbok om sine reiser i Kina, Nittō Guhō Junrei Kōki (入唐求法巡礼行記), er blitt ovresatt til engelsk av professor Edwin O. Reischauer under navnet Ennin's Diary: The Record of a Pilgrimage to China in Search of the Law. Den er en fremragende reiseskildring, som er blitt en nøkkelkilde til informasjon om livet i Tang-Kina og Silla-Korea, og gir et sjeldent godt innblikk i Silla-personligheten Jang Bogo.

LitteraturRediger

  • Edwin O. Reischauer: Ennin's Diary. The Record of a Pilgrimage to China in Search of the Law. Ronald Press, New York 1955.
  • Edwin O. Reischauer: Ennin's Travels in T'ang China, Ronald Press, New York 1955.

ReferanserRediger

  1. ^ aleph.nkp.cz, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Louis-Frédéric Nussbaum: "Fujiwara no Tsunetsugu" i Japan Encyclopedia, 2005, s. 211.
  4. ^ Reischauer, Ennin's Travels in T'ang China.
  5. ^ Buswell, Robert E. (2004). Encyclopedia of Buddhism. New York: Macmillan Reference USA. s. 249-250. ISBN 978-0028657189. 

Eksterne lenkerRediger