Keiser Kammu
Kammu- eller Kanmu-keiseren (桓武天皇, Kammu-tennō; født 737 i Heijō-kyō - det senere Nara; død 9. april 806 i Heian-kyō - det senere Kyōto) var den 50. tennō av Japan. Han regjerte fra 781 til 806.
| Keiser Kammu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 737[1][2][3][4] Nara | ||
| Død | 5. feb. 806[2][3][4] Japan | ||
| Beskjeftigelse | Hersker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 24 oppføringer
Fujiwara no Otomuro
Fujiwara no Tabiko Fujiwara no Yoshiko Sakahito-naishinnō Tachibana no Miiko Sakanoue no Haruku Ki no Wakako Kudara no Nagatsugu Tajihi no Mamune Q47470300 Q16603263 Kudaranokonikishi Kyōhō Tachibana no Tsuneko Sakanoue no Matako Fujiwara no Kawako/Kashi Fujiwara no Jōshi Q106188827 Q106191892 Q106196249 Q106196424 Q106196919 Q106197791 Q106197910 Q97674197 | ||
| Partner(e) | Kudaranokonikishi Myoshin | ||
| Far | Kōnin | ||
| Mor | Takano no Niigasa | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Sakahito-naishinnō
Noto-naishinnō Sawara-shinnō Osabe-shinnō Kaijō Hieda-shinnō | ||
| Barn | 24 oppføringer
Heizei
Saga Koshi-naishinnō Emperor Junna Asahara-naishinnō Iyo-shinnō Kazurahara-shinnō Sami-shinnō Kaya-shinnō Manta-shinnō Ōyake-naishinnō Kōzu-naishinnō Fujii-shinnō Nakano-shinnō Ate-naishinnō Ito-naishinnō Asuka-shinnō Fuse-naishinnō Yoshimine no Yasuyo Sugawara-naishinnō Sakamoto-shinnō Kara-naishinnō Kannabi-naishinnō Nagaoka no Okanari | ||
| Nasjonalitet | Japan |
||
Liv og virkeRediger
Bakgrunn, slektRediger
Han var sønne av Kōnin-tennō (Konin-keiseren). Hans mor stammet fra en koreansk klan. Hans fødenavn var prins Yamabe.
Kammu-keiserens tre sønner som senere ble keisere: Heizei-tennō, Saga-tennō og Junna-tennō. Fra Tammu-keiseren stammer tairaklanen.
RegjeringstidRediger
Kammu var relativt gammel da han i en alder av 45 år besteg keisertronen. Han ble ikke mottatt med spontan velvilje i hoffkretsene. Der var det et motargument for mange hoffolk at hans mor Takano no Niigasa, Kōnin-keiserens gemal, ikke var av japansk herkomst, men var av koreansk (baekje) bakgrunn. Hun skulle stå i det tiende slektsledd etter Muryeong av Baekje, hersker av Baekje/Korea til 523. Kammu-keiserens tronovertakelse betød også at den gren av dynastiet som hadde regjert siden Jinshin-borgerkrigen (begynnende med Temmu 672–86) ble fortrent. Hans hovedstøtte var Fujiwara no Momokawa.
Han var kjent for sin gjennomføringskraft. Under hans regjeringstid kom felttogene mot emishiene nord i landet. Den nødvendige og nesten almene verneplikt, som sammenfalt med tørke ohg hungersnød, førte til oppstander.
I 784 autoriserte han undervisning med bruk av Vår- og høstannalene basert på to nylig antatte kommentarer: Gongyang-kommentaren (公羊傳, Gongyang zhuan) og Guliang-kommentaren (榖梁傳, Guliang zhuan) Disse kommentarene var i pakt med konfuciansk idelogi og en språkbruk som fremmet guddommeliggjøringen av keiseren som «himmelens sønn» posisjonert i rikets miste, og som skulle, under denne guddommelig yopplyste ledelse, utvide sin innflytelsessfære til de barbariske landene, og bringe lykke til menneskene. I 798 ble de to kommentarene pliktlesning ved regjeringsakademiet.
To ganger grunnla han hovedstader. Første gang i 784, Nagaoka-kyō. Men byggingen av den ble avbrutt etter ti år. I Nihon Ryoiki (III, 38) oppgitt grunnene for dette: «Himmelens stjerners flukt og endringer var forvarsler om den himmelske majestets residensflyttinger. Først i et Jord-under-Tyr-år (785), om høsten, i måneden av 15. vakt, månens anblikk svart, den tapte sitt lysskinn, himmelen ble formørket. Samme måneden på den 23. dag [1. januar 786] i Svinets time ble Fujiwara no Tanetsugu (藤原種継), tredje dirkte grads minister for ritene skutt av livgarden i Nagaoka-residensens øygate».
Kammukeiserens bror, prins Sawara (早良), Kōnins andre sønn og kronprins, var forviklet i mordet på Tanetsugu, og ble derfor straffeforvist til Awaji. Sawara døde imidlertid på veien dithen. Senere, i den syvende måned i 800, ble han æret som Sudō Tennō (崇道天皇), ettersom hans ånd hjemsøkte den keiserlige familie og Fujiwara-familien.
I 794 etablerte han Heian-kyō (Kyōto) som sin hovedstad. Her lot han bygge det berømte treningsanlegget Butokuden. Her fikk den da nye keiserkasten kondei opplæring og trening - denne kasten ble med tiden kalt samuraier.
Han utsendte de buddhistiske munker Kūkai og Saichō til keiserriket Kina; da de vendte tilbake grunnla de de japanske grener av Tendai- og Shingon-buddhismen.
Sakanoue no Tamuramaro var general på denne tiden.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kammu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kammu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120776391, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Emperor of Japan Kanmu, FAST-ID 344776, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nationalencyklopedin, oppført som Kammu, NE.se-ID kammu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Ronald P. Toby: Why Leave Nara? Kammu and the Transfer of the Capital. In: Monumenta Nipponica. Vol. 40, No. 3. s. 331–347.