Emishi (japansk: 蝦夷) er en japansk betegnelse på et urfolk som bodde nordøst på øya Honshū i Japan, i det som i dag er Tōhoku-regionen i Japans Asuka-, Nara- og Heian-periodene (ca. 500-1200). Regionen kalles for michi no oku (道の奥) i samtidige kilder. Opprinnelsen til emishifolket er ukjent, men historikerne antar de nedstammet fra jōmonkulturen.

Emishi hyller Prince Shotoku. Produsert i 1324, basert på Shotokutaishi e-den e-maki, laget i 1069.
Emishienes område i nordlige TōhokuJapan.

Den første kjente omtalen i litteraturen er datert til rundt 400 e.Kr. hvor de omtales som «det hårete folket» i kinesiske nedtegnelser.[1] Noen emishistammer motsatte seg den japanske keiserens autoritet i sen nara- og tidlig Heian-perioden (700-1000-tallet). Det synes som de var stedegne til nordlige delen av den japanske hovedøya Honshu og etterkommere av det folket som utviklet oldtidens jōmonkulturen i denne regionen. De er også antatt å være beslektet med ainofolket.[1] Den adskilte etniske statusen til emishiene ved at de hadde et eget språk adskilt fra japansk.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Who Were the Emishi?», Emishi-ezo.net
  2. ^ Hudson, Mark (1999): Ruins of Identity: Ethnogenesis in the Japanese Islands, University of Hawaii Press, s. 98

Litteratur rediger

  • Aston, W.G. Nihongi (1924): Chronicles of Japan from Earliest Times to A.D. 697. London: Kegan Paul,førstegang utgitt i 1896. Engelsk oversettelse av gammeljapansk tekst kjent som 続日本紀, Shoku Nihongi.
  • Farris, William Wayne (1996): Heavenly Warriors: The Evolution of Japan's Military: 500–1300. Harvard: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-38703-4, ISBN 978-0-674-38704-1.
  • Hudson, Mark (1999): Ruins of Identity: Ethnogenesis in the Japanese Islands, University of Hawaii Press.

Eksterne lenker rediger