Kaukasisk alm (Zelkova carpinifolia) er et løvfellende tre i almefamilien.

Kaukasisk alm
Nomenklatur
Zelkova carpinifolia
(Pall.) K.Koch
Populærnavn
kaukasisk alm
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieAlmefamilien
SlektZelkova
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Transkaukasia, Nord-Iran, Tyrkia

Det er et stort tre som blir 20–35 m høyt, og stammen kan bli 2 m i diameter.[2] Kronen er meget spesiell og gjør det vanskelig å forveksle kaukasisk alm med andre treslag; den er eggformet og fra en 1–3 m høy stamme skyter det ut dusinvis av opprette greiner. Barken er grønnlig grå eller lysebrun; den skaller av og etterlater oransje, runde flekker. Bladene er 5–9 cm lange, ellipseformete, spisse og tannete. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. Frukten er kulerund, 5 mm i diameter og har fire ribber eller vingekanter.[3]

Kaukasisk alm krever varme somre, og i Georgia vokser den 300–600 moh i sør- og vestvendte skråninger. Den er lyskrevende og kan vokse i rene bestander eller sammen med agnbøk, orientagnbøk og ulike eikearter. I Elburz- og Talysjfjellene der årsnedbøren er høyere enn 1500 mm og gjennomsnittstemperaturen i juli ligger rundt 22–25 °C, vokser arten i den hyrkanske skogen sammen med andre relikter fra tertiær som Acer velutinum, Albizia julibrissin, Alnus subcordata, Diospyros lotus, Gleditsia caspica, påfuglbusk og kastanjebladeik.[2][4]

Jorda må være fuktig og humusrik, men treet tåler ikke stående vann. Den kan vokse på steinete grunn, men da blir veksten buskaktig med flere stammer. Kaukasisk alm lever lenge og kan bli minst 800–850 år. Utbredelsen er konsentrert om to områder, ett i det vestlige Georgia og et annet i nordskråningen til Elburzfjellene i Iran. Mindre bestander vokser i østlige Anatolia, Nagorno-Karabakh, østlige Georgia og i den iranske delen av Kurdistan.[2][4]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ S. Bétrisey, H. Yousefzadeh og G. Kozlowski (2018). «Zelkova carpinifolia». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T31303A131166773. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T31303A131166773.en. 
  2. ^ a b c G. Kozlowski og J. Gratzfeld (2013). Zelkova – an ancient tree: global status and conservation action (PDF). Natural History Museum Fribourg, Sveits. s. 36–41. ISBN 978-2-8399-1211-2. 
  3. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 254. ISBN 82-10-01282-7. 
  4. ^ a b E.V. Kvavadze og S.E. Connor (2005). «Zelkova carpinifolia (Pallas) K. Koch in Holocene sediments of Georgia – an indicator of climatic optima» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 133 (1–2): 69–89. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2004.09.002. Arkivert fra originalen (PDF) 5. juli 2015. 

Eksterne lenker rediger