Katskip
Katskipet eller Katten var et utpreget lasteskip spesialutviklet for frakt av tømmer i 1600-tallet, også kalt «houthaalder», tømmerfrakter i Nederland. Det var det viktigste lasteskipet i 1600-tallet og 1700-tallet inn i tidlig 1800-tallet i trelasthandelen fra Norge.
Skroget rediger
Katskipet lignet på handelsfartøyet fløyten, men hadde ikke det sterke springet og ikke den høye oppbygningen akterut på skroget. Det er antatt at katten utviklet seg fra fløyten som et grunngående flattbunnet fartøy som var kravellbygget med en butt baug og akterende som gjorde dette rundgattet i likeheten med fløyten. Skrogsidene var svakt utfallende i motsetning til fløyten som hadde innfallende sider.
Roret er hengt utenpå akterstevnen og har en rorkult som er ført inn over det lille halvdekket. En katt var renset for alt av pynt og utsmykninger med eneste ornamentering på et såkalt rorhode på rorets topp som gjerne forestilte et menneskehode.
Beskrivelsen av Nicolaes Witsen omtalte et katskip på 116 fots lengde og 23 fots bredde med de samme proporsjoner som fløyten, men han mente også at katten burde ble kalt esel for den seiler langsomt. Katten lå flatt med lite vindfang med bare et halvdekk som strakte seg til midtveis mellom mesanmasten og stormasten, Lugarer og bysse samt kanytte lå under dekket der offiserene ombord hadde sitt tilhold akterut. Overbygget ble utvidet og større inn i 1700-tallet.
Riggingen rediger
Katten var polakkrigget så rærene kunne låres like ned til dekket at vinden fikk dårlig tak på seilene. Det var ikke mers på mastene som stod i veien for rærene. Seilene var smalere og høyere enn på fløyten.
Riggen bestod av tre pålemaster med et stort råseil på fokkemast og stormast, og en latiner på den svært korte mesanmasten. Riggingen medførte mindre behov for arbeid opp i mastene og et polakkrigget skip kan ha et relativt lite mannskap. En kat lå høyere opp i vinden enn andre fartøyer. Fra baugen som ikke hadde galeon eller annen pynt, ble det ført et blindeseil under baugspydet
Etter hvert utvikles riggen, og det ble til slutt en fullstendig skipsrigg på lik linje med dens slektning fløyten. Pålemastene forsvinner etter hvert til fordel for delte master med mers. Betegnelsen katskip, katt eller kat i de senere tid er beregnet på skrogets utforming enn på riggen.
Katten rediger
Som et mellomstort fartøy med sin gode lastekapasitet, ble katten raskt antatt av mange som et økonomisk gunstig fartøy med sitt beskjedne behov for mannskap. Til tross for de dårlige seilingsegenskapene oppførte katten seg godt på kortere turer og ble et viktig bidrag i trelasthandelen.
Den fikk sin størst utbredelse i Norden, og Norge hadde på 1600-tallet og 1700-tallet en mengde katter i denne farten. Engelskmennene tok den også i bruk, men for andre formål, ikke minst steinkulleksporten. Utbredelsen hendte ganske raskt etter katten dukker opp i Norden omkring 1630 til 1650. Det ble et populært skip som stadige ble oppgradert og omriggert inn i 1800-tallet, det forekommet blandingsformer med trekk både fra fløyten og katten som sett på enkelte avbildninger.
Litteratur rediger
- Norsk Sjøfart Bind 1 Kapittel Norsk Sjøfart på 1600-tallet, Svein Molaug 1989 ISBN 82-09-10545-0