Wikipedia

Kate Wolf

amerikansk komponist

Kate Wolf (født Kathryn Louise Allen 27. januar 1942 i San Francisco i California i USA, død 10. desember 1986 samme sted[3]) var en amerikansk folkesanger, musiker og låtskriver. Musikken hennes har innslag av tradisjonell country, kommersielt orientert folk og bluegrass med høy lyrisk kvalitet i tekstene.[4][5]

Kate Wolf
Født27. jan. 1942[1][2]Rediger på Wikidata
San Francisco
Død10. des. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
San Francisco
BeskjeftigelseKomponist, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Wolf begynte å komponere og opptre tidlig på 1970-tallet. Hun var fra San Francisco og var mest kjent i det området. Wolf var høy respektert og vel ansett som singer-songwriter blant andre folk musikere.[6][7] Hun var kjent for sin uavhengighet, jordnære personlige stil og sjangerovergripende musikkstil. På høyden av karrieren fikk hun leukemi og da diagnosen ble offentlig kjent ble det satt igang kampanjer og støttekonserter for henne i hele Nord-California..[4][5] Hun døde av leukemi.

Musikalsk karriere rediger

Musikkarrieren begynte hun i bandet Wildwood Flower før hun ble soloartist. Wolf sang med en ren stemme på en naturlig, enkel og direkte måte ofte med et intimt og personlig preg. Hun sang ikke i med southern drawl (typisk i sørstatsengelsk) som er vanlig i country. Hun spilte akustisk gitar. «Across the Great Divide», «Here in California» og «Give Yourself to Love» er blant hennes mest populære komposisjoner. Wolfs sanger ble senere fremført av blant andre Nanci Griffith, Emmylou Harris, Lucinda Williams og Greg Brown. Griffith includerte «Across the Great Divide» på sitt album Other Voices/Other Rooms (1993; med Harris på vokal og Gerber på gitar). Nina Gerber bestemte seg for å bli profesjonell musiker etter å ha vært på en pizzarestaurant der Wolf opptrådte. Gerber akkompagnerte Wolf på gitar fra 1978 til 1986.[8][9][10][11][12] Wolf spilte inn folk-klassikeren og protestsangen «Carry It On» av Gil Turner (sangen er kjent blant annet fra Joan Baez fremføring og innspilling).[13]

Ettertiden rediger

I Laytonville, California, arrangeres Kate Wolf Music Festival.[14][15] An Evening in Austin (live) regnes som et av hennes beste album.[4] Dobbeltalbumet Give Yourself to Love innspilt under flere konserter 1982-1983 flere steder i Nord-California, regnes som den beste introduksjonen til hennes arbeid.[6] Debutalbumet Back Roads og oppfølgeren Lines on the Paper ble spilt inn i stuen hjemme. Safe at Anchor var det første albumet spilt inn i studio. Poet's Heart var hennes siste studioalbum og det siste utgitt mens hun levde, senere kom flere utgivelser posthumt. The Wind Blows Wild er tidligere ikke utgitte sanger, samlet og sammenstilt fra studioopptak, radioprogrammer og konsertopptak av Nina Gerber. Looking Back at You er liveopptak fra radio og San Diego Folk Festival 1977-1979, utgitt posthumt.[5]

Diskografi rediger

  • Back Roads (Owl Records, 1976; utgitt på nytt i 1993 av Rhino Records)[5] (som Kate Wolf and the Wildwood Flower)
  • Lines on the Paper (Rhino, 1977) (som Kate Wolf and the Wildwood Flower)
  • Safe at Anchor (Kaleidoscope Records/Rhino Records, 1979)[5]
  • Close to You (1980)
  • Give Yourself to Love (Kaleidoscope, 1982)[6]
  • Poet's Heart (Rhino, 1985)[5]
  • Gold in California – A Retrospective of Recordings (Rhino Records, 1987)[5]
  • The Wind Blows Wild (Rhino, 1988)[5]
  • An Evening in Austin (Rhino, 1989; opptak fjernsynsprogram i Austin)[5]
  • Looking Back at You (Rhino, 1994)[5]
  • Carry It On (Flat Rock Records, 1996)[5]
  • Weaver of Visions – The Kate Wolf Anthology (Rhino Records, 2000)
  • Medicine Wheel
  • Live in Mendocino (2018)

Referanser rediger

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 619933, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nt4jtw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Kate Wolf, 44; Folk Singer, Songwriter». Los Angeles Times (engelsk). 14. desember 1986. Besøkt 21. september 2019. 
  4. ^ a b c Haslam, Gerald mfl. (2012). Workin' Man Blues Country Music in California. University of California Press. ISBN 9780520275058. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k Lewis, George H. (1999). «Treasures Left Behind: Remembering Kate Wolf». Popular Music and Society. 2 (engelsk). 23: 101–106. ISSN 0300-7766. doi:10.1080/03007769908591735. Besøkt 26. august 2023. 
  6. ^ a b c Lewis, George H. (1988). «Give yourself to love: The music of Kate Wolf». Popular Music and Society. 4 (engelsk). 12: 75–78. ISSN 0300-7766. doi:10.1080/03007768808591336. Besøkt 26. august 2023. 
  7. ^ McParland, Robert (2022). Singer-songwriters of the 1970s. MacFarland. 
  8. ^ Sullivan, Steve (2017): Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volume 3. Rowman & Littlefield, London, s. 566.
  9. ^ «Remembering Kate Wolf». San Francisco Chronicle. 17. juni 1999. Besøkt 21. september 2019. «"Kate was unique," says Berkeley-based guitarist Nina Gerber, who was inspired to become a professional musician after seeing Wolf perform in a pizza parlor in Sebastopol. Gerber became Wolf's key accompanist from 1978 to 1986, produced Treasures Left Behind, and works closely with Cloud Moss, organizer and producer of all four Kate Wolf Memorial Music Festivals.» 
  10. ^ «For Nanci Griffith, folk is family». Washington Post. 19. mars 1993. «Last year's topic of philosophy and comment was {the late folksinger/songwriter} Kate Wolf and how wonderful she was, and what a great influence she was on me-Kate was the model for my character in my song 'Ford Econoline.' And Emmy had never gotten to meet her, but had corresponded with her when Kate was very ill. So just that little spark -- the fact that no one was recording Kate Wolf's songs, and they were going to go away and leave us if they didn't get sung -- that lit the fire that got the pot boiling.» 
  11. ^ Powers, Ann (27. mars 1993). «Review/Pop; Folk Singing That's Beyond Folksy». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. september 2019. 
  12. ^ «Women stars of Ace of Cups, Joy of Cooking to play Kate Wolf fest in Laytonville». Santa Rosa Press Democrat (engelsk). 20. juni 2019. Besøkt 21. september 2019. 
  13. ^ Cain, Michael Scott (2019). Folk Music and the New Left in the Sixties. McFarland. ISBN 9781476674728. 
  14. ^ Winn, Steven (23. juni 2016). «Harry Belafonte to make rare appearance at Kate Wolf festival». San Francisco Chronicle. Besøkt 21. september 2019. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2019. Besøkt 21. september 2019. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kate_Wolf&oldid=23975723»