Katarina Bengtsdotter Gylta

Katarina Bengtsdotter Gylta, offisielt latinskt navn Catharina Benedicta (født omkring 1520, død den 3. juni 1593) var en svensk nonne, som var abbedisse i Vadstena kloster to ganger: 1553-64 og 1565-93. Hun var den nest siste abbedissen i Sverige og i Vadstena etter reformasjonen og før 1900-tallet, og spilte en viss rolle under Johan IIIs oppmykningspolitikk overfor katolisismen.

Katarina Bengtsdotter Gylta
Født		1520
Død		3. juni 1593
Beskjeftigelse		Abbedisse

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var barn av riksrådet og adelsmannen Benkt Pedersson Gylta (død 1520) og Brita Bengtsdotter Lillie (død 1560), søster til Bengt Gylta (1514-1574) og Jöran Gylta.

Katarina Bengtsdotter Gylta tilhørte en slekt med tette bånd til Vadstena kloster. Hennes faster og farfar ble begge medlemmer i klostret. Hun skal ha behersket latin like godt som svensk. Hun ble valgt til abbedisse som ettertreder etter Margareta Nilsdotter 1551/53, og innehadde det til sin død i 1593, unntatt et avbrudd 1564–65, da Ingegerd Larsdotter var abbedisse. I 1555 ble til slutt den mannlige delen klosteret stengt, og de siste munkene tvunget til å dra sin vei. I 1567 klosteret plyndret og brent av dansker under Den nordiske syvårskrigen. Klosteret mottok fortsatt donasjoner, så som av dronning Karin Månsdotter og Jöran Persson under Erik XIVs sykdom. I 1568 var det 18 nonner i klosteret.

Under Johan IIIs katolskvennlige politikk opprettholdt Katarina gode forbindelser med monarken og Katarina Jagellonica. Det omtales at hun pleide å samtale med kongen på promenader i klosterhagen. I 1575 fikk klosteret under henne tillatelse til å oppta nye medlemmer igjen. Hennes brev til paven fra 1580 er fortsatt bevarte. Hun uttrykker der sin uro over at det da kun var to klostre igjen i Sverige, og at Vadstena kun hadde to katolske prester; tre år senere bare én. I 1580 visiterte pavens utsending Antonio Possevino klosteret, som da ble reformert etter den katolske kirkes nye bestemmelser, og Gylta avla da sin priorinne den tridentiske ed av 1564. I 1587 tok hun imot besøk av monarken og tronfølgeren, hvorved den første høytidelige katolske messe siden reformasjonen ble feiret. I 1592 ble det innrettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson.

HUn avled, ble det sagt, full av bekymring over klosterets fremtid, og ble etterfulgt av Katarina Olofsdotter. Katarina var den nest siste abbedissen i Vadstena og i Sverige før oppløsningen av samtlige kloster i Sverige i 1595. Hun var dessuten den abbedisse som lengst hadde hatt embedet i Vadstenas historie, i 42 år, da ingen før hadde hatt det lengre enn 25 år.

Kilder

• Katarina Bengtsdotter Gylta i Wilhelmina Stålberg, Anteckningar om svenska qvinnor (1864)
• Signum svenska kulturhistoria, Renässansen (2005)
• Antiqvarisk/Antikvarisk tidskrift för Sverige / Sextonde delen
• https://web.archive.org/web/20120331142742/http://www.skarastiftshistoriska.nu/medlemsblad0602.pdf
• http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690
• Historiskt bibliotek utgifvet af Carl Silfverstolpe
• Lennart Jörälv: Reliker och mirakel. Den heliga Birgitta och Vadstena (2003)