Katalogisering
Katalogisering er registrering og beskrivelse av dokumenter for gjenfinning i blant annet bibliotek. Beskrivelsen av dokumentene blir registrert i kataloger (enten trykte eller elektroniske) for å gjøre det enklere å skaffe seg oversikt over samlingen, hva de enkelte dokumentene inneholder og hvor disse dokumentene befinner seg. Hvert dokument får sin egen katalogpost. Til forskjell fra klassifikasjon så beskriver man primært ytre kjennetegn ved dokumentet, det vil si bidragsytere, utgiver, utgivelsesår, osv, med andre ord informasjon som ikke omhandler emnet i dokumentet.[1]
Katalogiseringsregler rediger
Det er utarbeidet katalogiseringsregler som legger føringer på hvordan man beskriver et dokument. I Norge benytter man katalogiseringsreglene etter AACR2 (Anglo-American Cataloguing Rules, 2. utg). Innenfor disse reglene er det ulike nivåer av detaljgrad. Hvor detaljert man beskriver dokumentet kan avhenge av behovet til brukerne. Et vitenskapelig bibliotek vil ha større behov for nøyaktighet enn for eksempel et skolebibliotek.[1]
Katalogformat rediger
Katalogpostene har en spesiell utforming. Tidligere var denne utformingen tilrettelagt for kortkatalogen. Dette formatet heter ISBD. Idag er katalogpostene utformet slik at de kan identifiseres og leses av datamaskiner i MARC-formatet, men de bygger fortsatt på ISBD-formatet.[2]