Karl Theodor von Dalberg

Karl Theodor Anton Maria von Dalberg (født 8. februar 1744 i Worms-Herrnsheim eller Mannheim, død 10. februar 1817 i Regensburg) var en tysk fyrstbiskop og statsmann. Dalberg var (erke)biskop av Konstanz, Mainz, Regensburg og Worms, kurfyrste og erkekansler av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, fyrste av Regensburg, fyrstprimas av Rhinforbundet og storhertug av Frankurt. Dalberg var også skribent, populærfilosof og en venn av diktermiljøet i Weimar. I 1806 ble han utnevnt til æresmedlem av Det bayerske vitenskapsakademiet.

Karl Theodor von Dalberg
Født8. feb. 1744[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mannheim[5]
Død10. feb. 1817[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Regensburg[6]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1788–), skribent, katolsk biskop (1788–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kurfyrste
  • coadjutor archbishop (Roman Catholic Archdiocese of Mainz, 1802–1803)
  • Roman Catholic Bishop of Constance (1800–1817)
  • katolsk erkebiskop
  • titulær erkebiskop (1788–)
  • Roman Catholic Bishop of Regensburg (1805–)
  • fyrstbiskop
  • bispedømmeadministrator
  • koadjutor (Bispedømmet Worms) Rediger på Wikidata
FarFrancis Henry of Dalberg
NasjonalitetKongeriket Bayern
GravlagtRegensburg Cathedral
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Illuminatus-ordenen
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Académie des inscriptions et belles-lettres (18041817) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[7]
Signatur
Karl Theodor von Dalbergs signatur
Våpenskjold
Karl Theodor von Dalbergs våpenskjold

Dalberg, som stammet fra en friherreslekt, studerte rettsvitenskap samt noe filosofi og teologi. Etter å ha jobbet i embetsverket til flere geistlige stater ble han presteviet i 1788 og utnevnt til titulærerkebiskop samme år. 1800 ble han innsatt som fyrstbiskop av Konstanz, 1802 også som fyrstbiskop av Worms og fyrsterkebiskop av Mainz. Den sistnevnte stillingen, som var knyttet til kurfyrste- og erkekanslertittelen, var Det tysk-romerske rikes nesthøyeste embete etter keiseren. Men Mainz og Worms hadde på dette tidspunktet allerede mistet alle besittelser på Rhinens venstre side til Frankrike. Og allerede 1803 ble disse geistlige statene helt opphevet gjennom Reichsdeputationshauptschluss.

Den samme loven bestemte imidlertid at erkekansler-, kurfyrste-, og erkebiskoptittelen som var knyttet til Mainz, ble overført til Regensburg bispedømme. Den nye erkebiskopen skulle samtidig bære tittelen fyrstprimas og bli Tysklands metropolitt og primas (med unntak av Preussen og Østerrike). Ved siden av fyrst(bisp)edømmet Regensburg inngikk dessuten fyrstedømmet Aschaffenburg (som utgjorde restene av erkestiftet Mainz) og grevskapet Wetzlar (som var en tidligere fri riksstad) i kurerkekanslerens territorium.

Dalberg ble innsatt som biskop og kurfyrste av Regensburg noe senere samme år, etter at den forhenværende biskopen hadde dødd. Tittelen erkebiskop brukte han først fra 1805, da pave Pius VII hadde godkjent overføringen fra Mainz. Paven godtok også primastittelen, men bekreftet den aldri skriftlig. Da Det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, mistet erkekansler- og kurfyrstetitlene sitt innhold, og planene om et tysk metropolitanbispedømme ble gjenstandsløse. Dalberg, som nå var blitt fyrste over en suveren stat, ble i stedet Rhinforbundets fyrstprimas.

Da Napoleon i 1810 ga Regensburg til Bayern, ble også dette siste fyrstbispedømmet opphevet. Dalberg fortsatte imidlertid som erkebiskop av Regensburg (dog uten verdslig makt i bispedømmet) og som verdslig hersker av det nyopprettede storhertugdømmet Frankfurt. Han la ned sine verdslige titler i 1813, og konsentrerte seg utelukkende om sine kirkelige embeter. Etter Napoleons fall ble Dalberg beskyldt for å ha samarbeidet med franskmennene og ha sveket paven. Valgene hans må imidlertid heller ses på som fortvilte forsøk på å inngå kompromisser som kunne bevare den katolske kirken i Tyskland fra en fullstendig sekularisering. Han døde av hjerneslag i 1817 og ble gravlagt i Regensburgs domkirke.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Theodor-von-Dalberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Carl Theodor Anton Maria DALBERG, CTHS person-ID 121762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Friedrich Karl Joseph von Erthal 
Erkebiskop og kurfyrste av Mainz
Etterfølger:
 (Joseph Ludwig Colmar
Forgjenger:
 [fri riksstad
Kurfyrste av Regensburg
Etterfølger:
 [til Bayern
Forgjenger:
 [fri riksstad
Storhertug av Frankfurt
Etterfølger:
 Eugène-Rose de Beauharnais 
Forgjenger:
 Joseph Konrad von Schroffenberg-Mös 
Erkebiskop av Regensburg
Etterfølger:
 Johann Nepomuk von Wolf 
Forgjenger:
 Maximilian Christof von Rodt 
Biskop av Konstanz
Etterfølger:
 [opphevet] 
Forgjenger:
 Friedrich Karl Joseph von Erthal 
Biskop av Worms
Etterfølger:
 [opphevet]