Karl Max von Lichnowsky

tysk diplomat

Karl Max fyrste av Lichnowsky, også Carl Max (født 8. mars 1860 i Kreuzenort, Schlesien, død 27. februar 1928 i Kuchelna) var en tysk diplomat og fra 1912 til 1914 ambassadør til Det forente kongerike Storbritannia og Irland.

Karl Max von Lichnowsky
Født8. mars 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Krzyżanowice[5]
Død27. feb. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Chuchelná[6]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMechtilde Lichnowsky (1904–)[7]
FarKarl Lichnowsky[8]
MorMarie Prinzessin von Croÿ[8]
BarnPrince Wilhelm Lichnowsky[8]
Countess Leonore Lichnowsky[8]
Count Michael Lichnowsky[8]
PartiFreikonservative Partei
NasjonalitetTyskland
GravlagtChapel of the Holy Cross
UtmerkelserKomtur II. Klasse des Albrechts-Ordens

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Karl Max von Lichnowsky nedstammet fra den slesisk-moraviske adelsslekt Lichnowsky. Hans foreldre var Karl Fürst Lichnowsky og Marie fyrstinne av Croÿ, en datter av fyrst Philipp Franz von Croÿ.

Karriere rediger

Kort etter at han trådte inn i den prøyssiske hær vekslet Lichnowsky over til den diplomatiske tjeneste, og var fra 1887 postert etter hverandre til Stockholm, Konstantinopel, Dresden og București. Lichnowsky banet veien for Bernhard von Bülows utnevnelse til Roma og Philipp zu Eulenburgs til Wien,[trenger referanse] og var fra 1899 Vortragender Rat og Personaldezernent ved utenriksministeriet i Berlin.

Han hadde overtatt som ambassadør i Wien i 1902, etter Philipp zu Eulenburg, men ble tvunbget til å trekke seg tilbake fra utenrikstjenesten i 1904, anklaget for å ha agert for uavhengig fra utenriksministeriet etter en rekke konflikter med Friedrich von Holstein, en sentral tjenestemann der.[trenger referanse] I 1904 giftet han seg med grevinne Mechthilde von und zu Arco-Zinneberg.

Etter at han tok sin avskjed publiserte han i demokratiske tidsskrifter. Keiser Wilhelm II må ha misforstått hans artikkel Deutsch-englische Mißverständnisse (1912),[trenger referanse] og utpekte ham - som da hadde vært ute av diplomatiet i åtte år - til tysk ambassadør i London.

Han forsøkte å oppnå en forståelse mellom Det tyske rike og Storbritannia, og oppfordret sin regjering til tilbakeholdenhet i støtten til Østerrike-Ungarn. Hans synspunkter fikk imidlertid lite gehør hos keiser Vilhelm II og rikskansler Bethmann Hollweg. Lichnowskys berømte telegram til Berlin den 28. juli 1914 avsluttet med setningen:

Ich möchte dringend davor warnen, an die Möglichkeit der Lokalisierung auch fernerhin zu glauben, und die gehorsamste Bitte aussprechen, unsere Haltung einzig und allein von der Notwendigkeit leiten zu lassen, dem deutschen Volke einen Kampf zu ersparen, bei dem es nichts zu gewinnen und alles zu verlieren hat.[9]
Norsk:Jeg vil innstendig advare mot å fortsette å tro på en lokalisering [dvs av en krig til ett enkelt område] og i all lyshørhet uttrykke den bønn at vår holdning ene og alene lar seg lede av nødvendigheten av å skåne det tyske folk fra en krig som det har intet å vinne men alt å tape på.

Ved utbruddet av første verdenskrig reiste fyrst Lichnowsky tilbake til Tyskland. For å forsvare sine holdninger forfattet han et privat memorandum. Da dette skriftet ble offentliggjort av en gruppe krigsmotstandere mot hans vilje og sogar oversatt til engelsk, mistet han sitt sete i Overhuset og trakk seg tilbake fra politikken.

Skrifter rediger

  • Die Denkschrift des Fürsten Lichnowsky. Meine Londoner Mission 1912 – 1914. Hg. v. einer Gruppe von Friedensfreunden. Berlin 1918
  • Auf dem Wege zum Abgrund. Londoner Berichte, Erinnerungen und sonstige Schriften. Dresden 1927.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, oppført som Karel Lichnovsky, abART person-ID 156998[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Karl Marx Lichnowsky, BNF-ID 13011411s[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Karl Max, Prince Lichnowsky, SNAC Ark-ID w6b88r35, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ gis.fsv.cvut.cz[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p9037.htm#i90369, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sitert etter Golo Mann: Erinnerungen und Gedanken. Frankfurt/Main 1986, s. 177 f.

Eksterne lenker rediger