Åpne hovedmenyen
Karl Johan Aarsæther
Født29. oktober 1920
Død5. desember 1971 (51 år)
Søsken Knut Aarsæther, Olav Aarsæther
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser Order of the British Empire, Krigsmedaljen, St. Olavsmedaljen[1], Krigskorset
Aarsæther mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Karl Johan Aarsæther (født 29. oktober 1920, død 5. desember 1971 i Ålesund)[2] var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse, for sitt hemmelige arbeid i organisasjonen Antrum i Ålesund og på Sunnmøre.

Før Aarsæther dro til Storbritannia var han medlem av Torsvik-gruppen som drev med eksport av flyktninger i englandsfarten[3]. Han forlot Norge ombord på MK «Nordnes» 19. januar 1941.[4]

Antrum ble etablert tidlig i 1942 og var organisert av det britiske Special Operations Executive (SOE) med utgangspunkt i mannskap fra Kompani Linge, som etablerte egne organisasjoner av medhjelpere i sine distrikter.[5] Gruppen opererte lenge uavhengig av Milorgs ledelse,[6] men ble i 1945 omgjort til Milorg D 21/1. Aarsæther var leder for denne organisasjonen.[7] Han vekslet på ledervervet med sin bror, Knut Aarsæther. Antrum-organisasjonen drev etterretning mot tyske militære mål i det okkuperte Norge og etablerte radiostasjoner. Den drev også flyktningtrafikk til Storbritannia og bisto agenter, som hadde sabotasjeoppdrag i Norge. Særlig tyske skipsbevegelser var viktige militære mål og Aarsæther kunne som telegrafist rapportere verdifull informasjon om disse, da Ålesund var en viktig havn. Antrum bygget etter hvert også opp hjemmestyrker. Fra 1944 ble disse trenet til å beskytte viktige mål ved et tysk nederlag, inkludert kraftverk, strømforsyning, samband og havneanlegg. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var organisasjonen bygget opp til en styrke på 1100 mann, hvorav 900 kunne utrustes med våpen.

I filmen «Shetlandsgjengen» (1954) spilte han seg selv.

UtmerkelserRediger

For sin innsats i Antrum ble løytnant Karl Johan Aarsæther i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd.[8] Han var allerede i oktober 1942 tildelt Krigsmedaljen for arbeidet med Antrum og ble i 1943 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for operasjonen Letter Bock.[9] Han ble i 1944 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen.[9]

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
St. Olavsmedaljen med ekegren
 
Krigsmedaljen
 
Medlem av Order of the British Empire

ReferanserRediger

  1. ^ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087
  2. ^ Record Summary, The National Archives, Kew, Storbritannia.
  3. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 277. ISBN 8252109829. 
  4. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 300. ISBN 8252109829. 
  5. ^ Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998, NOU 1998: 12, s. 171.
  6. ^ Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 68.
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 167.
  8. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 167-168.
  9. ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 168.