Karl Holl (født 15. mai 1866 i Tübingen, død 23. mai 1926 i Berlin) var en tysk luthersk teolog og kirkehistoriker. Holls verker tolker de lutherske religiøse konsepter og bildet av Gud som «Gewissensreligion» (samvittighetsreligion). Han bidro til å starte den såkaslte Luther-renessanse innen teologi og kirke.

Karl Holl
Født15. mai 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tübingen[5]
Død23. mai 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseKirkehistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Verbindung Normannia Tübingen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Karl Holl studerte filosofi og evangelisk teologi ved Tübinger Stift, hvor han ble repetent i 1891. Fra 1894 var han vitenskapelig medarbeider ved Det prøyssiske vitenskapsakademiet, etter påskyndelse av Adolf von Harnack. I 1896 ble han habilitert ved Universitetet i Berlin.

Teologisk virke rediger

I 1901 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie ved Universitetet i Tübingen. Fra 1906 var han ordinær professor i Berlin. Fra 1912 til 1926 var han dessuten efor ved Johanneum i Berlin. Han var Adolf von Harnacks etterfølger.

Karl Holls teologiske utvikling var preget av Tübingerskolen, som utgikk fra Ferdinand Christian Baur. Han offentliggjorde tallrike undersøkelser over Martin Luther, som fremdeles regnes som betydningsfulle. Holl tolket Luthers religions- og gudsforståelse som «samvittighetsreligion» og utløste en «Luther-renessanse». Han stilte den såkalte rettferdiggjørelseslæren tilbake i teologiens sentrum. Hans arbeider regnes blant de viktigste bidragene til Luthersforskningens renessanss omkring 1917. Han tilhørte den nasjonalkonservative skolen og løftet frem Luther som symbol for den irrasjonelt ubendige og urtyske ånd.

Holls første vitenskapelige storverk var Die Sacra parallella des Johannes Damscenus (1896). Dette ble fulgt av omfattende undersøkelser om den gamle kirke, noe som førte til studier i russisk fromhetsliv (arbeider om Lev Tolstoj med mere). I Urchristentum und Religionsgeschichte (1925) har Holl samlet resultatene av årslang forskning. Verket vitner om hans evne å i kunskapsstoffets mangfold finne de viktigste motiver. Holls forskning er av betydning både i idéhistorisk og filologisk henseende. Hans filologisk-historiske prestasjoner fremtrer i Enthusiasmus und Bussgewalt beim griechischen Mönchtum (1898), Amphilochius von Ikonion (1904) med flere.

Rudolf Bultmann kritiserte Holls Urkristendom og religionshistorie, og satte spørsmålstegn ved Holls tese at urkristendommen stod for en ny gudsforestilling. Bultmann hevdet at det istedet dreide seg om en kontinuitet mellom Det gamle og Det nye testamente.

Utmerkelser rediger

Holl ble opptatt som medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i 1914.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id holl-karl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qk0bgm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger