Karl Adam
Karl Adam (født 22. oktober 1876 i Freudenberg i Oberpfalz i Tyskland, død 1. april 1966 i Tübingen) var en tysk katolsk prest og teolog.
| Karl Adam | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. okt. 1876[1][2][3][4] Pursruck[5] Freudenberg | ||
| Død | 1. apr. 1966[1][2][3][4] (89 år) Tübingen[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Far | Clemens Adam | ||
| Mor | Babette Adam | ||
| Søsken | August Adam | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[7] Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Karl Adam var et av elleve barn til læreren Clemens Adam og hans hustru Babette. Hans tolv år yngre bror August (1888–1965) ble også prest og teolog.
Etter skoleutdanning ved gymnaset i Amberg studerte Karl Adam ved det filosofisk-teologiske seminar i Regensburg og promoverte til doktorgraden i 1904 ved Universitetet i München.
Prest rediger
I 1900 ble han presteviet. De påfølgende år befattet han seg med dogmehistorie. I 1915 ble han professor i teologi i München, i 1917 overtok han lærestolen for moralteologi i Straßburg og i 1919 vekslet han over til Universitetet i Tübingen, der han overtok lærestolen for dogmatikk.
I tiden etter første verdenskrig var Karl Adam blant Tysklands mest kjente teologer. Hans berømmelse ble verdensvid med hans verk Das Wesen des Katholizismus, som utkom i 1924 og ble oversatt til ti andre språk.
I 1933 var han en av en relativt liten gruppe katolske teologer som mente at at man forene katolisisme og nasjonalsosialisme. Han gikk også inn for standspunkter av rasistisk og antijudaistisk karakter. Året etter så han imidlertid tingene i et annet lys. Han fordømte da den såkalte «tyske religion» i en tale om «Den evige Kristus». Den bragte ham i konflikt med de nazistiske styresmakter. Han ble truet på livet, hans hus ble beskutt, og han ble nektet retten til å undervise. Han oppfattet situasjonen så truende at han tok tilflukt hos biskopen av Rottenburg. Han nektet å oppgi sin lærestol.
Til tross for at han under deler av 1930-tallet støttet nazismen var han aldri medlem av NSDAP.[8]
Etter 1945 kunne Adam forbli på sin lærestol i Tübingen, inntil han gikk i pensjon i 1949.
Verker rediger
- Das Wesen des Katholizismus. Augsburg: Haas & Grabherr, 1924.
- Christus unser Bruder. Regensburg: Habbel, 1938. (5. Auflage)
- Jesus Christus. Augsburg: Haas & Grabherr, 1935. (4. Auflage)
Utmerkelser rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000803, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3677, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bundesanzeiger, hefte 250/1951[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krieg, Robert A. (1999). «Karl Adam, National Socialism, and Christian Tradition». Theological Studies. 3. 60: 432–456. ISSN 0040-5639. doi:10.1177/004056399906000302. Besøkt 19. april 2021.
Litteratur rediger
- Georg Denzler: «Antijudaismus und Antisemitismus in der Theologie unseres Jahrhunderts: Karl Adam, Michael Schmaus und Anton Stonner», i: Facta Universitatis 1 (1997), s. 11 – 20. (PDF-versjon)
- Walter Kasper: «'Karl Adam», i: ThQ 156 (1976), 251-258. ISSN 0342-1430
- Hans Kreidler: Eine Theologie des Lebens: Grundzüge im theologischen Denken Karl Adams. Mainz: Matthias-Grünewald, 1988. ISBN 3-7867-1342-1
- Hans Kreidler: «Adam, Karl» i: LThK3 1, 141-142.
- Lucia Scherzberg: Kirchenreform mit Hilfe des Nationalsozialismus: Karl Adam als kontextueller Theologe. Darmstadt: WBG, 2001. ISBN 3-534-15893-8