Åpne hovedmenyen
Karl Aasland
Født13. november 1918
Norge Time kommune i Rogaland
Død29. mars 1982 (63 år)
Beskjeftigelse Direktør Frue Meieri
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1969–1973, 1973–1977
ValgkretsRogaland

Karl Aasland (født 13. november 1918 i Time, død 29. mars 1982) var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Rogaland fra 1969 til 1977. Han var medlem av Landbrukskomiteen, den siste perioden var han komiteens nestformann.[1] Han var sønn av bonde og ordfører Gunnar Aasland og hustru Berta, født Anda. Han var gift og hadde en sønn og en datter.[2]

Etter landbruksskole i 1940 gikk Karl Aasland på Statens Meieriskole. I 1944 tok han artiumskurs i Stavanger, deretter studerte han ved Norges landbrukshøgskole, meieriavdelingen, hvor han tok eksamen i 1947. Samme år kom han til Ålgård som meieribestyrer. Der ble han til 1961. Fra 1962 var direktør ved Frue meieri i Stavanger, en stilling han hadde til han døde. Karl Aasland hadde flere studieopphold i Europa og i 1966 studerte han også meieridrift i USA.[1]

I 1959 ble Karl Aasland med i Gjestal kommunestyre. Han gikk ut av det da han i 1962 flyttet til Stavanger. Også der ble hans lokalpolitiske karriere kort, bare fra 1965 til 1967. Hans engasjement var i vesentlig grad relatert til meierifaglig aktivitet. Han var formann i fagstyret for Jæren meieriskole Bryne fra 1965 til 1981 og varamedlem til styret for Meierilaboratoriet fra 1962 til 1982. Han var formann i Rogaland meierifolklag fra 1951til1954, formann i Rogaland meierilag fra 1954 til 1960 og medlem av rådet for Vestlandske Mjølkesentral fra 1959 til1967. I elleve år, fra 1960 til 1971 var han formann i styret for Rogaland tørrmelk og kasein A/L og fra 1978 til han døde var han medlem av styret for Diplom-is. Karl Aasland ledet Rådet for Næringsmiddelforskning fra 1980 til 1981 og var medlem av Norges Landbruksvitenskapelige forskningsråd fra 1980 til han døde i 1982.[1]

I 1993 kom boka Ålgård meieri 1892 - 1992 ut med Ove Thu som redaktør og med Karl Aasland og Alv Ravndal som medforfattere.[3] Karl Aasland hadde skrevet historien om de første 60 år fram til 1952. Denne ble redigert inn i jubileumsskriftet av Ove Thu.

ReferanserRediger