Kardia (gresk: Kαρδία) var den fremst oldtidsbyen i historiske Trakia på halvøya Thrakike Khersoneso (dagens Gallipoli i Tyrkia). Den lå ved enden av bukta Melas (dagens Sarosbukta).

Engelsk kart over Thrakike Khersoneso. Kardia avmerket øverst.

Kardia var opprinnelig en koloni av greske bosettere fra Miletos og Klazomenai, men senere, i tiden under tyrannen Miltiades den yngre (slutten av 500-tallet f.Kr.), mottok stedet også kolonister fra Athen, noe som ble bevist av Miltiades' tyranni (515–493 f.Kr.). Det gjorde ikke Kardia nødvendigvis pro-Athen: da Athen i 357 f.Kr. tok kontroll over halvøya Khersoneso, var Kardia, da under styret til en trakisk fyrste, den eneste av halvøyas byer som holdt seg nøytral, men det avgjørende året var 352 f.Kr. da byen inngikk en vennskapsavtale med kong Filip II av Makedonia. En stor krise brøt ut da Diopeithes, en athensk hærfører og leiesoldat, i 343 f.Kr. brakte bosettere fra Attika til byen. Da Kardia ikke var villige til å ta imot dem, sendte Filip øyeblikkelig hjelp til byen. Kongen foreslo å avgjøre striden mellom de to byene ved voldgiftsdom, men Athen avslo.[1]

Da Karrdia ble ødelagt av byen Lysimakeia en gang rundt 309 f.Kr.[2] og selv om den senere ble bygd opp igjen, kom den aldri tilbake til sin tidligere grader av framgang da Lysimakeia, som lå i dens nærheten og befolket med innbyggere fra Kardia, ble den fremste byen i området.[3] Kardia var fødestedet for Aleksander den stores sekretær Eumenes[4] og historikeren Hieronymos.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Herodot: Histories, vii. 58, vi. 34, ix. 115; Demosthenes: Speeches, «On the Chersonese», 58, 64, «On the Halonnesus», 41, 43, 44
  2. ^ a b Pausanias: Description of Greece, i. 9
  3. ^ Strabon: Geography, vii. 7; Pausanias, i. 10; Appian: The Civil Wars, iv. 88; Klaudios Ptolemaios: Geographia, iii. 12; Stephanos fra Bysants: Ethnica, s.v. «Cardia»
  4. ^ Cornelius Nepos: Lives of Eminent Commanders, «Miltiades», 1

Litteratur rediger