En karbonplanet, også kalt diamantplanet, er en teoretisk type steinplaneter foreslått av Marc Kuchner med indre lag av diamant som kan være flere kilometer tykke. De diamantrike planetene kan formes av små partikler i protoplanetariske skiver som finnes rundt mange stjerner om de er rike på karbon og har lite oksygen. Denne typen planeter ville ha utviklet seg annerledes sammenlignet med jorden, Mars og Venus, de såkalte silikatplanetene som hovedsakelig er bygd opp av silisium og oksygen.[1]

De planetnee som kretser rundt pulsaren PSR B1257+12 kan være karbonplaneter

Eksisterende teorier sier at karbonplaneter har en jernrik kjerne tilsvarende de kjente steinplanetene. Utenfor kjernen finnes et tykt lag av silisiumkarbid og titankarbid og utenfor dette et lag av karbon. Karbonet skulle være i form av grafitt, muligens med et lag av diamanter på bunn om planeten er tilstrekkelig stor til å skape det nødvendige trykket.

Planetens overflate skulle være rik på hydrokarbon og karbonmonoksid. Jordlignende karbonbasert liv med vann som løsningsmiddel skulle kunne eksistere på en slik planet om det finnes tilstrekkelig med vann, men sannsynligvis ville metabolismen få motsatt retning på grunn av de kraftige redokserende omgivelsene.

Oksygenholdige forbindelser ville altså inntas som føde for å reagere med den karbonrike atmosfæren.

Observasjoner rediger

Planetene som kretser rundt pulsaren PSR 1257+12 kan være karbonplaneter, sannsynligvis dannet av en splittet stjerne som produserte karbon når den ble eldre. Andre gode kandidater til karbonplaneter er de som ligger nær Melkeveiens sentrum hvor stjernene har mer karbon enn de som ligner på solen.

Karbonplaneter forutsies å ha lignende diameter som svovel- og vannplaneter av samme masse, noe som vil gjøre dem potensielt vanskelige å skille ut.[2]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Carbon Planets». Nova Celestia. Besøkt 24. juni 2012. 
  2. ^ Seager, S.; Kuchner, M.; Hier-Majumder, C.; Militzer, B. (2007). «Mass-Radius Relationships for Solid Exoplanets». ApJ. 669: 1279. doi:10.1086/521346. arXiv:0707.2895. 

Eksterne lenker rediger