Kapselapparat
Et kapselapparat er et apparat til bruk i farmasien for laging av kapsler. Kapsler inneholder faste legemidler i dosert mengde. Kapsler finnes i to hovedtyper.
Oblatkapsler rediger
Oblatkapsler, også kalt capsulae amylaceae, ble brukt før gelatinkapsler kom.
Oblatkapsler ble laget av hvetestivelse og består av to deler som passer inn i hverandre. De var runde med flat bunn med en fordypning på midten. Avmålt legemiddel fylles i den minste av kapseldelene. De største delen plasseres som et lokk oppå. Kapselen skal dyppes i vann før den svelges. Sevciks kapselapparat ble brukt til å fremstille oblatkapsler.[trenger referanse]
Gelatinkapsler rediger
Gelatinkapsler er laget av gelatin og finnes i to varianter, faste og myke. Grunnmassen består av gelatin, glycerin, vann og inntil 1 promille benzosyre eller natriumbenzoat som konserveringsmiddel. Utelates glycerinen, fås masse for harde kapsler. Fremstilling av gelatinkapsler foregår enten ved dypping eller ved pressing. Den siste anvendes industrielt.
Kapslene inneholder legemidler i dosert mengde. De består av to rør lukket i den ene enden, det ene røret skal skyves inn i det andre. Avmålt legemiddel fylles i den minste av kapseldelene. Små mengder virkestoff må fordeles i melkesukker e.l. til et nødvendig volum som akkurat passer i de underste delene. Den største delen av kapslene plasseres som et lokk oppå. De vanlige kapselapparatene på apotek har plass til 100 kapsler.
Litteratur rediger
- Ansgar J. Smith: Haandbog for farmaceuter, Kristiania 1907, 284.
- Jermstad Axel og Schou Svend Aage: Lærebog i Teknisk Farmaci, København 1951, 540-4