Kansellistil

Kansellistil er en språklig stil som kjennetegnes av en innviklet, vanskelig forståelig skrivemåte. Kansellistil er preget av en tung med bruk av omstendelige og snirklete setninger, samt mange og lange setningsledd.

Tidligere ble ordet brukt mer nøytralt om offentlig språkbruk, slik man finner i brev fra offentlig forvaltning eller forretningsbrev. Den omtales i Norge også som departementsstil.[1]

Navnet på språkstilen kommer fra kanselliet, som var kontoret som skrev og sendte ut statlige skriv og befalinger.

Kjennetegn ved kansellistilRediger

Språkradet beskriver kansellistil som[2]

  • Lange og kompliserte setninger med mange innskudd
  • Upersonlige uttrykksmåter (man og en, bruk av passiv, i stedet for aktiv)
  • Substantivtunge setninger
  • Partisippformer (for eksempel foreliggende, beliggende, hjemmehørende, gjeldende)
  • Innskutte komplekse ledd
  • Enkel bestemmelse (denne bok, dette dokument)
  • Stive og foreldede ord og uttrykk

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Aarønæs, Lars (2000). Pressespråket. [Oslo]: Aneholmen forl. s. 141. ISBN 8292218017. 
  2. ^ «Kansellisten - Ord og uttrykk som kan byttes ut» (PDF). Språkrådet.