Kansas-Nebraska-loven
Kansas-Nebraska-loven ble vedtatt i 1854 i USA mens Franklin Pierce var president.
Loven ble fremmet av Stephen A. Douglas fra demokratene i Illinois, og denne sørget for at deler av Great Plains-territoriet ble organisert i to nye territorier: Kansas-territoriet og Nebraska-territoriet. Disse områdene ble da åpnet for nybyggere, noe som førte til at både Kansas og Nebraska fikk nok innbyggere til å ble tatt opp som delstater i unionen. I tråd med tenkningen i folkesuverenitetsprinsippet bestemte loven at innbyggerne disse territoriene kunne innføre slavehold om den frie befolkningen ønsket det.[1] Dette brøt således med Missouri-kompromisset av 1820, og i realiteten opphevet dette.
Det ble imidlertid et problem da folkesuvereniteten var skrevet inn i lovforslaget, slik at de som var valgere på dette tidspunktet skulle stemme over om en skulle tillate slaveriet eller ei. Dette førte til at både slaveri-tilhengere og abolisjonister stømmet inn i staten for å påvirke avstemningsresultatet, noe som førte til Bleeding Kansas.[2]
Referanser rediger
- ^ Transcript of Kansas–Nebraska Act (1854) Den opprinnelige folkeavstemmingen var begrensen til mannlige settlere: «alle frie hvite mannlige innbyggere over 21 år, som skal være innbygger i det aktuele territoriet, som møter de nedenfornevnte kvalifikasjonskrav, skal kunne ha anledning til å stemme i det første valget» («every free white male inhabitant above the age of twenty-one years, who shall be an actual resident of said Territory, and shall possess the qualifications hereinafter prescribed, shall be entitled to vote at the first election»)
- ^ Nicole Etcheson, Bleeding Kansas: Contested Liberty in the Civil War Era (2006) ch 1