Kalimantan er den indonesiske delen av Borneo. Den indonesiske delen er delt i provinsene Kalimantan Barat, Kalimantan Tengah, Kalimantan Selatan og Kalimantan Timur. Den høyeste fjellet er Bukit Raya. Det er 2278 meter høyt og ligger på grensen mellom Kalimantan Barat og Kalimantan Tengah.

Kalimantans beliggenhet
Kart over provinsene i Kalimantan

Geografi rediger

Kalimantan er temmelig flatt de fleste steder, men har til gjengjeld ganske høye fjell i sentrale områder. De største fjellområdene er Pegunungan Iban, Pegunungan Kapuas Hulu, Pegunungan Schwaner, Pegunungan Muller og Pegunungan Meratus. Det meste av havet rundt Kalimantan er grunt, og på steder der forholdene ligger til rette, er det store og små korallrev.

Natur rediger

Naturen på Kalimantan har de siste årene blitt kraftig ødelagt av gruver og ulovlig hogst. Men i nasjonalparker lever fortsatt naturen og mange særegne dyrearter blir oppdaget ved spesielle anledninger.

De mest berømte dyreartene er blant annet borneoorangutang og neseape. De lever begge i de forsvinnende skogene. Skogtypene er regnskog og mangroveskog, to helt forskjellige livsmiljøer. I havet er det store populasjoner med fisk og andre sjødyr. De fleste artene lever ved korallrevene, men også revene er truet av forurensning og global oppvarming.

Religion rediger

De fleste innbyggerne er muslimer og bor i lavlandet eller ved kysten. I innlandet er det mest lokale religioner. Spredt rundt omkring er det flere kristne, buddhistiske, taoistiske og andre religioner.

Demografi rediger

De fleste bor ved de store byene Banjarmasin, Sanmarinda, Pontianak, Palangkaraya og langs hele kysten. Til sammen bor det omtrent 10 millioner mennesker på Kalimantan.

Urbefolkning rediger

Urbefolkningen består for det meste av dayak-folket. De snakker Dayak-språket og bor i jungelen. Dessverre har store deler av boplassene deres forsvunnet under miljøødeleggelser. Man gjenkjenner dayaker med at både kvinner og menn har tatoveringer. De fleste bor i hus på påler, som verner dem mot flom og plagsomme insekter på bakken. Før var de kjent som hodejegere, men i dag som fredelige jordbruksarbeidere, jegere og fiskere. Før skal det nok ha bodd dayaker helt til kysten, men etter at nybyggerne kom, har de blitt drevet lenger og lenger inn i skogen.

Kilder rediger