Kalahariskjoldet

(Omdirigert fra «Kaapvaalskjoldet»)

Kalahariskjoldet er et 2,5–3,6 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det sørlige Afrika, som i motsetning til de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra eldre proterozoikum, det vil si for mer enn 2,5 milliarder år siden. Disse øvrige kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana; som også Kalahariskjoldet inngikk i.

Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana.

Kalahariskjoldet har et areal på om lag 2 000 000 km2, og utgjør den sørvestlige del av Afrika. Det har to sub-skjold:

  • Zimbabweskjoldet i øst, som er 2,5–3,5 mrd år gammelt og 260 000 km2
  • Kaapvaalskjoldet i sør, som er 3,0–3,6 mrd år gammelt og omfatter 800 000 km2. Det er et typisk kraton fra arkeikum og er mye studert. Det kjennetegnes ved at det har blitt re-smeltet en rekke ganger, og at det ikke er mafisk.

Grunnfjellskjoldet hang sammen med Rio de La Plata-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.

Kalahariskjoldet, Kongoskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kalahariskjoldet skapte dette høyland langs den nordlige kanten, gjennom kollisjon med Kongoskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).

Elva Zambezi dominerer kratonets overflate.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger