Ka (kana)

か i hiragana og カ i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som ka. Uttalen (hør ) av か/カ ligger veldig nær ka på norsk. I gojūon-tabellen opptar den sjetteplass, ved siden av き ki.

Ka (kana)
Hiragana Katakana
Translitterasjon		ka
med dakuten		ga
Hiragana man'yōgana		加
Katakana man'yōgana		加
Unicode		U+304B, U+30AB

Herkomst

Både か og カ stammer fra den kursiverte sōsho-stilen av kanji-tegnet 加.

Varianter

Disse to typer kana kan bli modifisert med dakuten, til が i hiragana, ガ i katakana – og dermed også Hepburn-romanisert til ga.

Handakuten-tegnet ゜ finnes sjelden sammen med ka i skriftlig japansk. Tegnet blir imidlertid ofte brukt av lingvister for å antyde den nasale uttalen [ŋa].

Bruk i japansk grammatikk

か [ka] er den hyppigst brukte spørrepartikkelen. Den blir også brukt for å skille ulike valgmuligheter.

が [ga] blir brukt for å markere kasusen nominativ – men ikke alltid subjektet – i en setning.

Rekkefølge på strøkene

Hiragana か blir skrevet med tre strøk:

1. En horisontal linje som bøyer seg og ender i en krok mot venstre.
2. En bøyd vertikal linje som krysser den første linjen.
3. Et kort aksent-aktig strøk til høyre for resten av tegnet.

Katakana カ blir skrevet med to strøk:

1. En horisontal linje som snur og ender i en krok mot venstre.
2. En kurvet vertikal linje mot venstre som krysser den første linjen.