Kōdō
Kōdō (香道, «duftens vei») er en japansk tradisjonell estetisk kunst som består av å nyte duften fra velluktende røkelse.
.JPG)
På samme måte som i teseremonien, har kōdō også strenge fremførelsesregler, og noen av redskapene som brukes, kalt (香道具 kōdōgu), kan være kunstgjenstander av høy verdi. Til tross for at den er, sammen med teseremonien og ikebana, en av de tre tradisjonelle japanske estetiske kunster, er den relativt lite kjent utenfor Japan.
Røkelsestradisjonen kom til Japan i det 6. århundre sammen med buddhismen. Først ble røkelser brukt til å hedre Buddha og lutre buddhafigurene i templer.[1] I Heian-perioden (794-1185) brukte adelen dem til å parfymere sine rom og klær. Den ble etablert i Muromachi-perioden (1333-1568) og nådde sitt høydepunkt i det 17. århundre, da det ble ansett for å være en meget raffinert måte å tilbringe fritiden på.
Konkurranser om å nyte røkelsen fra velluktende tresorter spredte seg først blant adelen, men senere også blant vanlige folk.
Etiketten var til å begynne med forskjellig fra sted til sted, men noen lærde, så som Sanetaka Sanjōnishi, Munenobu Shino, Sōgi og Shōhaku, innså at det var behov for en fellesetikette, og bidro til å lage et system for seremonien.[2] Stilene til Sanjōnishi og Sōgi har overlevd til være dager. Det tar omtrent tredve år å bli kōdō-ekspert.[3] En såkalt koro, en beholder fylt med aske fra risagner, blir sendt rundt fra deltaker til deltaker. På asken finnes et glimmerflak med et lite stykke velluktende tresort på omtrent 5 mm x 5 mm.[1] Varmen fra asken gjør at trebiten emanerer den velluktende duften.
Typer velluktende tresorter rediger
| Navn | Kanji | Kommer fra | Duft |
|---|---|---|---|
| Kyara | 伽羅 | Vietnam | Bitter |
| Rakoku | 羅国 | Thailand | Søt |
| Manaka | 真那伽 | Malacca | Uten |
| Manaban | 真南蛮 | Malabar, India | Salt |
| Sasora | 佐曾羅 | India | Skarp |
| Sumotara / Sumontara | 寸聞多羅 | Indonesia | Sur |
Velluktende tresorter kan være meget dyre: én gram kyara er dyrere enn sin vekt i gull,[4][3] noen ganger så mye som fem ganger dyrere enn gull.[1]
Seremonier rediger
En seremoni kan ta opptil 90 minutter.[5] I første omgang, som kalles kokoromi-ko, lukter alle deltakerne forskjellige dufter fra koro, for å huske dem. I annen runde, sirkuleres samme beholdere igjen, men i en annen rekkefølge, som bare seremonimesteren kjenner. Deltakerne skriver så ned sine svar på washi (japansk papir).[1]
Individuell duft rediger
Duftnytelsen fra brennelsen av en eneste type velluktende tresort finner sted individuelt eller i in gruppe.
Duftekonkurranser rediger
Kumikō (組香)-konkurranser: deltakerne prøver å gjette duften, noe som er ganske vanskelig, ettersom det finnes over 2 500 mulige kombinasjoner. Genjikō (源氏香)-konkurranser: man prøver å gjette duften basert på fortellingen Genji monogatari. Det finnes 52 mulige kombinasjoner.[5]
Duftkomplettering rediger
En deltaker brenner en type tresort, mens en annen deltaker brenner en annen type for å komplettere duften.
Kombinerte dufter rediger
Ved å brenne to eller flere godluktende tresorter samtidig forsøker deltakerne å gjenskape en atmosfære som minner dem om et bestemt litterært verk, for eksempel et dikt fra samlingen Kokinshū. Det finnes over 700 slike kombinasjoner, hver av dem assosiert til et bestemt litterært verk.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Otake, Tomoko (23. januar 2007). «‘Listen’ to your nose: sniff out a calming custom». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ Japan, An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 598.
- ^ a b «Mastering the art of incense takes longer than you think | The Japan Times». The Japan Times (engelsk). Besøkt 4. januar 2017.
- ^ «Guide to Incense Types». www.japanincense.com. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ a b Nemy, Enid (16. september 1982). «SENSING INCENSE WITH 'EARS OF THE SPIRIT'». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 5. januar 2017.
Litteratur rediger
- Pybus, David. Kodo: The Way of Incense. Tuttle, 2001. ISBN 0-8048-3286-2
- Morita, Kiyoko. The Book of Incense: Enjoying the Traditional Art of Japanese Scents. Kodansha International, 2007. ISBN 4-7700-3050-9
- Japan, An Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., Tokyo, 1993, s. 598 ISBN 4-06-205938-X