Justizvollzugsanstalt Tegel

Justizvollzugsanstalt Tegel i Tegel i Berlin er en av de største og eldste lukkede fengselsanstaltene i Tyskland. Siden 1898 har det vært straffeanstalt for voksne straffedømte.

Justizvollzugsanstalt Tegel
Beliggenhet
Justizvollzugsanstalt Tegel 52°34′23″N 13°17′36″Ø
Justizvollzugsanstalt Tegel på Commons

Historie

Byggearbeidene begynte den 26. juli 1896, og fengselet fikk sine første innsatte 1. oktober 1898. Den gang het anstalten Königliches Strafgefängnis Tegel. I 1902 var hele anlegget innenfor murene ferdig, og i 1906 var den tilhørende bygningsmasse utenfor murene ferdig. I 1916 ble Verwahrhaus I til militærfengsel, og de tilsatte (administrasjon, vakter) i denne avdelingen tilhørte de militære styrker. I 1918 fikk fengselet det nye navnet Strafgefängnis Tegel, i 1931 ble også Verwahrhaus III omfunksjonert til militærfengsel.

Den 21. april 1945 ble anstalten oppløst, og fangene løslatt. Den franske okkupasjonsmakt overtok anstalten i juli 1945 og gav den i oktober tilbake til tysk forvaltning, som omgående satte det i drift som fengsel igjen. I 1955 fikk det nytt navn igjen, nå Strafanstalt Tegel, i 1957 ble det bygget fem vakttårn på den ringformede fengselsmuren. Nytt navneskifte fulgte den 1. april 1977 til Justizvollzugsanstalt Tegel.

I 1979 begynte byggingen av Teilanstalt V (ferdig 1982), i 1984 av Teilanstalt VI (ferdig 1988).

Høsten 2012 ble Teilanstalt I9 (med unntak av narkotikastasjonen) tømt idet den var funnet å ikke være konform med forfatningens krav til hvordan innsatte kunne huses. I juli 2015 ble det besluttet å rive hele Teilanstalt I; denne rivningen var avsluttet i juli 2018.

Kjente innsatte

Wilhelm Voigt forlater fengselet

Friedrich Wilhelm Voigt, bedre kjent som kapteinen fra Köpenick, som ble straffedømt for sin köpenickiade, satt i knappe to år på Tegel, og kunne forlate det 16. august 1908 etter å ha blitt benådet av keiser Wilhelm II.

• Carl von Ossietzky - Fra 10. mai til 22. desember 1932 satt denne senere vinneren av Nobels fredspris fengslet her for landsforræderi.
• Bernhard Lichtenberg - fra 29. mai 1942 til 23. oktober 1943 satt denne katolske presten fengslet her, på grunn av sine offentlige forbønner for jøder og «ikke-ariere; han ble saligkåret i 1996 av pave Johannes Paul II.
• Dietrich Bonhoeffer - den lutherske teologen og pastoren ble fengslet her i 1943 for motstand mot nasjonalsosialistene; en god del av hans brev og notater senere utgitt i boken «Widerstand und Ergebung» skrev han på Tegel.
• Franz Jägerstätter - østerriker som nektet å avlegge troskapsed til Adolf Hitler ved innkalling til militærtjeneste og ble henrettet for det i 1943 - saligkåret av pave Benedikt XVI i 2007.
• Andreas Baader, som senere ble medlem av Rote Armee Fraktion, satt fra sin arrestasjon 4. april frem til den 14. mai 1970, da han ble befridd av kamerater, på Strafanstalt Tegel - han satt der for å sone en treårig straff for brannstiftelser i kjøpesentra i 1968.

Litteratur

• Das neue Strafgefängnis für Berlin bei Tegel. I: Zentralblatt der Bauverwaltung 1900, Heft 5, 20. Januar 1900, s. 28–29 (Digitalisat).
• Rainer Dabrowski: Verknackt, vergittert, vergessen: Ein Gefängnispfarrer erzählt. Gütersloher Verlagshaus, Gütersloh 2015, ISBN 978-3-579-07058-2.

Eksterne lenker

• (en) Justizvollzugsanstalt Tegel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Webseiten der JVA Tegel auf der Website der Senatsverwaltung für Justiz, Verbraucherschutz und Antidiskriminierung