Jury
- For jury i norsk rett se lagrette
En jury er en gruppe av lekmenn (ikke-jurister) som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker. Vanligvis vil juryens hovedoppgave være å bedømme bevisene i saken, mens det er fagdommerens jobb å vurdere de rettslige spørsmål. Det vil imidlertid ofte være umulig å skille klart mellom jus og fakta i en sak, slik at juryen ofte i realiteten vil måtte avgjøre også sakens rettslige side.
Innen kontinental rett, som Norge er en del av, er jury stort sett utelukkende brukt for å avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker. Innen anglo-amerikansk rett, som omfatter Storbritannia, USA og enkelte tidligere britiske kolonier, forekommer det derimot også at man bruker jury for å avgjøre sivile saker. Det vil variere fra land til land hvor mange medlemmer juryen skal ha (vanligvis 10 eller 12), og hvordan juryen skal fatte sine avgjørelser. Det normale er at juryen gir kun et kort svar (f. eks. «ja» eller «nei» på om en tiltalt er skyldig) uten å begrunne dette nærmere. I noen land må alle medlemmene av juryen være enige før man kan nå frem til en avgjørelse, ellers vil saken måtte gå på nytt. Et alternativ er å kreve et kvalifisert flertall, slik tilfelle blant annet er i Norge (minst 7 må stemme for domfellelse).
I Norge ble juryordningen innført i 1887 for straffesaker som behandles av lagmannsretten. Slike juryer består av 10 personer og kalles lagrette. Lagretten trer bare i kraft for lagmannsretten i saker som kan medføre strengere straff enn 6 år. For tingretten er det i stedet to meddommere i straffesaker, mens Høyesterett vil settes med normalt fem fagdommere.
Lagretten skal kun ta stilling til skyldspørsmålet, hvilket vil si spørsmålet om tiltalte gjorde det hen var anklaget for og hadde det nødvendige forsett, herunder eventuell vinnings hensikt ved formuesforbrytelser. Hvilket forsett som er nødvendig og de rettslige vilkårene for at det nødvendige forsett skal foreligge, skal foredras av lagmannsrettens administrator (formann) under ankeforhandlingene i det som kalles lagmannsrettens rettsbelæring over skyldspørsmålet. Alle spørsmål skal stilles slik at lagretten kan svare ja eller nei. Lagmannsrettens administrator skal da også opplyse lagretten (juryen) om at enhver rimelig tvil må komme tiltalte til gode under skyldspørsmålet. Dersom lagretten skal avgjøre om det foreligger slike særlige omstendigheter som etter loven ville bringe forholdet inn under en strengere eller mildere straffebestemmelse, kan det stilles tilleggsspørsmål om dette. Spørsmålet skal bare besvares dersom det svares ja på det spørsmål som tilleggsspørsmålet knytter seg til.
For at lagretten skal kunne dømme tiltalte, kreves minst sju stemmer. Det skal i lagrettens svar til lagmannsretten kun opplyses i svaret at det er gitt med flere enn seks stemmer, og stemmetallet må ikke i noe tilfelle opplyses nærmere.
Hvis lagrettens kjennelse går ut på at tiltalte ikke er skyldig, men lagmannsretten finner det utvilsomt at hen er skyldig, kan lagmannsrettens tre fagdommere med enstemmighet beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Ved den nye behandlingen settes lagmannsretten som meddomsrett, hvilket vil si med tre fagdommere og fire legdommere.