Jurgis Matulaitis-Matulevičius

Jurgis Matulaitis-Matulevičius M.I.C. (også: Georg Matulaitis, Jerzy Matulewicz) (født 13. april 1871 i Marijampol i guvernementet Suvalki i keiserdømmet Russland; død 27. januar 1927 i Kaunas i Litauen) er en litauisk katolsk geistlig som fra 1918 til 1925 var erkebiskop av Vilnius/Wilno. Han grunnla to søsterordener, og ble etter sin død erklært salig av den katolske kirke.

Jurgis Matulaitis-Matulevičius
Jerzy Matulewicz.png
Født13. apr. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LūginėRediger på Wikidata
Død27. jan. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Kaunas[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1898–)[6], katolsk prest[6][7]Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk biskop (1918–)
  • biskop (1918–1925)
  • titulær erkebiskop (1925–) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Marijampolė Gymnasium (–), Wyższe Seminarium Duchowne w Kielcach (–1893), Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi (–1898), Catholic University of Applied Sciences FreiburgRediger på Wikidata
Nasjonalitet Polen, LitauenRediger på Wikidata
Gravlagt Church of St. Michael the Archangel, MarijampolėRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jurgis Matulaitis-Matulevičius' foreldre var fattigbøndene Andreas og Orsola, og han var den yngste av deres åtte barn.[8][9] Han ble tidlig foreldreløs; faren døde i 1874 og moren i 1881. Han vokste opp med litauisk, men lærte seg også russisk, som var undervisningsspråk på skolen.[10] Storebroren Johannes og storesøsteren Emilia tok seg av ham etter at foreldrene døde.

Hans onkel var prest i Warszawa, og tilbød seg å sørge for guttens videregående skolegang (1879-86) som forberedelse av enentuelle kirkelige stidier. Disse gikk han så i gang med i 1891. Men i 1893 stengte myndighetene hans skole i Warszawa, og Jurgis Matulaitis fortsatte da ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i St. Petersburg, Russlands hovedstad.

PrestRediger

Den 28. november 1898 ble Matulaitis presteviet, hans biskop sendte ham sine studier ved universitetet i Fribourg i Sveits. Der tok han en doktorgrad om ortodoks teologi. Så underviste han prestestudentene i Kielce i latin og kirkerett. Fra 1907 underviste han som professor i teologi i St. Petersburg; han var også viserektor der. Han arbeidet i hemmelighet for en gjenopplivelse av marianernes kongregasjon - russerne hadde tvunget den og andre ordener til opphør -, og han lyktes med dette.[9][8] Han fikk også etablert grener i kongregasjonem i Sveits og i USA.[11][9] Fra 1911 og til sin død var han dens generalsuperior.

ErkebiskopRediger

Han ble i 1918 utnevnt til biskop av Vilna (Vilnius), men etter at Vilnius ble overført fra Russland til Polen, ble han tilbakekalt av den romerske kurie,[12] ved at de bad ham om å frasi seg dette embede.[10]

Han fikk da istedet i oppgave å forberede et konkordat mellom Pavestolen og Litauen, og lyktes med dette. Men han døde noe senere ganske uventet under en visitas i Litauen for Pavestolen. På grunnlag av overenskomsten kunne pave Pius XI med den apostoliske konstitusjon «Lituanorum Gentes» den 4. april 1926 etablere den kirkelige litauiske metropolitanprovins, med metropolitanerkebispedømmet Kaunas, og fire suffraganbispedømmer - Kaisiadorys, Telsiai, Panevezys og Vilkaviskis. Den politiske uenighet om hvortil Vilna/Wilno/Vilnius hørte tok Roma egentlig ikke stilling til, og Vilnius - som var blitt elevert til eget metropolitanerkebispedømme i oktober 1925 - var da i Polen, men uten at den litauiske regjering hadde avfunnet seg med slik politisk grensedragning.

I hovedstaden Kaunas - som da var under et portforbud - ble han rammet av akutt blindtarmbetennelse, og ble innlagt på Hagenthorns klinikk der han ble lagt på operasjonsbordet. Han døde av sprukket blindtarm under operasjonen.[11][10]

Han var fra 1925 og til sin død titularerkebiskop av Adulis.

Hans levninger ble senere overført til fødebyen, og den 24. oktober 1934 bisatt under et alter i et lite kapell St Mikael erkeengelens kirke.[9]

SaligkåringRediger

I 1987 ble Matulaitis, i anledning av 600-årsminnet for Litauens kristning, saligkåret av Pave Johannes Paul II.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

LitteraturRediger

  • Juozas Vaisnora: Erzbischof Jurgis Matulaitis, 1871–1927. Ein Apostel der lebendigen Kirche. Christiana Verlag, Stein/Rhein 1982, ISBN 3-7171-0818-2.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jerzy-boleslaw-matulewicz, oppført som Jerzy Bolesław Matulewicz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 9464, oppført som Jurgis Matulaitis-Matulevicius[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID matul, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2010570184, besøkt 15. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b «Blessed Jurgis Matulaitis». Santi e Beati. Besøkt 19. juni 2017. 
  9. ^ a b c d «Blessed Jurgis Matulaitis-Matulewicz». Saints SQPN. 25. januar 2017. Besøkt 19. juni 2017. 
  10. ^ a b c «Blessed George Matulaitis-Matulewicz (1871-1927)». Blessed George Matulaitis-Matulewicz. Besøkt 19. juni 2017.  Arkivert 19. mai 2017 hos Wayback Machine.
  11. ^ a b «Blessed Jurgis (George) Matulaitis». Saints and Witnesses of Faith. Besøkt 19. juni 2017. 
  12. ^ Algirdas Jurevičius: Die Katholische Kirche Litauens. Auf dem Weg zur Erneuerung. Kovac, Hamburg 2004, ISBN 3-8300-1474-0, s. 77–78.
  13. ^ catholic-hierarchy.org matul, lest 4. mars 2021

Eksterne lenkerRediger