Julius Lippert (borgermester)
Julius Lippert (født 9. juli 1895 i Basel, død 30. juni 1956 i Bad Schwalbach) var en tysk journalist, nazistisk politiker og partifunksjonær i NSDAP. Fra 1937 til 1940 var han Oberbürgermeister i Berlin. Han deltok også i første verdenskrig.
| Julius Lippert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1895[1] Basel | ||
| Død | 30. juni 1956 (60 år) Bad Schwalbach | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Deutschnationale Volkspartei Deutschvölkische Freiheitspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
Lippert ble etter andre verdenskrig dømt til åtte års fengsel for krigsforbrytelser.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Julius Lippert gikk først på utenlandsskole i Genova, så på realgymnasium i Wiesbaden og til slutt på Wiesbadener Oberrealgymnasium, der han avla abitureksamen i 1914. Han ble i ung alder en innett jødehater etter lesning av de antijødiske filosofer Joseph Arthur Comte de Gobineau og Houston Stewart Chamberlain. Han sluttet seg til det tyske militæret og kjempet i første verdenskrig. Han ble såret to ganger, og ved krigsslutt var han blitt reserveløytnant i artilleriet.
Nazistiske lederverv rediger
I 1922 var Lippert med på snikmordet av utenriksminister Walther Rathenau, og han meldte seg inn i NSDAP i 1927. Han ble prominent i NSDAP som følge av sin voldsomme antisemittisme og sin forbindelse til Joseph Goebbels. I 1933 ble han utnevnt til Reichskommissar i Berlin, utrensket byens opposisjonsregjering og stod bak meget av den tidlige jødeforfølgelse i Berlin. Han ble propagandasjef i det sørøstre Tyskland.
Han ble formelt utpekt til Oberbürgermeister i Berlin i 1937, skjønt han da allerede i flere år de facto hadde vært byens reelle overhode. De valgte overborgermestere Heinrich Sahm og Oskar Maretzky hadde bare fått spille underordnede roller.
I 1936 forestod Lippert byens forberedelser og gjennomføring av sommerolympiaden og la opp til at utenlandske turister skulle få et godt inntrykk av byen og Det tyske rike under besøket. Etter hvert ble hans situasjon vanskelig, idet han kom på kant med mektigere politikere og ikke kunne hevde seg i maktkampene. I 1937 hadde Goebbels utviklet en forakt for Lippert på grunn av hans opptreden. I 1940 kom Lippert i krangel med Adolf Hitler og Albert Speer om reorganiseringen av Berlin, noe som førte til hans avsettelse. Ifølge Speer hadde Hitler også fått ham i vrangstrupen og omtalte ham som «inkompetent, en idiot, en fiasko, et null».[2]
Da han forsvant fra sitt fremskutte embete oppstod det rykter om at han var blitt henrettet.[3] Men han hadde sluttet seg til Wehrmacht. Lipperts primære rolle under krigen var fra 1941 å organisere «Propagandaabteilung Südost»s radiopropaganda i Beograd. Her var Soldatensender Belgrad, som kunne nå lyttere så langt nord som Narvik og så langt sør som Kairo.
Han ble senere overflyttet til Belgia der han var kommandant i Arlon fra mars 1943 til august 1944.
Etterkrigstiden rediger
Etter annen verdenskrig ble han utlevert til Belgia i januar 1946 for å stilles til ansvar for sine gjerninger. Han ble dømt til seks års hardt straffarbeide den 29. juni 1951, for krigsforbrytelser. Selv om dommen ble forlenget til åtte år tidlig i 1952, ble han løslatt allerede 15. april 1952, ettersom han hadde sittet vedvarende i belgisk fangenskap for mesteparten av tiden han var idømt.
Han ble så klassifisert som naziaktivist av en denazifiseringdomstol. Han underviste ved universiteter frem til sin død i 1956.
Verker rediger
Lipperts skrifter Der 1. Mai einst und jetzt (NS.-Druck und Verlag, Berlin 1933) og Im Strom der Zeit (Reimer, Berlin 1944) ble i den sovjetiske okkupasjonssone satt på deres sensurliste - Liste der auszusondernden Literatur.[4]
I 1955 fikk han utgitt Lächle ... und verbirg die Tränen. Erlebnisse und Bemerkungen eines deutschen "Kriegsverbrechers" på et høyreradikalt forlag, Druffel-Verlag. Etterfølgerforlaget utgav i 2007 et femte opplag av skriftet.
Litteratur rediger
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 374. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Christoph Kreutzmüller, Michael Wildt: „Ein radikaler Bürger“. Julius Lippert – Chefredakteur des „Angriff“ und Staatskommissar zur besonderen Verwendung in Berlin. I: Rüdiger Hachtmann, Thomas Schaarschmidt, Winfried Süß (Hrsg.): Berlin im Nationalsozialismus. Politik und Gesellschaft 1933–1945 (= Zeitschrift Beiträge zur Geschichte des Nationalsozialismus. Band 27). Göttingen 2011, ISBN 978-3-8353-0932-6, S. 19–38. (PDF) Arkivert 2. februar 2015 hos Wayback Machine.
- (de) Franz Menges: «Lippert, Julius.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985, ISBN 3-428-00195-8, s. 659 f. (digitalisering).
- Joachim Lilla: Der Preußische Staatsrat 1921–1933. Ein biographisches Handbuch. Mit einer Dokumentation der im „Dritten Reich“ berufenen Staatsräte (= Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. Band 13). Droste, Düsseldorf 2005, ISBN 3-7700-5271-4, S. 219–220.
- Ernst Kienast (utg.): Handbuch für den Preußischen Landtag. Ausgabe für die 5. Wahlperiode, Berlin 1933, S. 357.
- Wolfgang Ribbe, Uwe Schaper (utg.): Berlinische Lebensbilder. Festgabe aus Anlaß der 750-Jahr-Feier der Stadt Berlin 1987. 7. Stadtoberhäupter : Biographien Berliner Bürgermeister im 19. und 20. Jahrhundert. Berlin : Duncker & Humblot, 1992
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001412, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Speer, Albert (1970). Inside the Third Reich. New York and Toronto: Macmillan: Macmillan. s. 73.
- ^ Smith, Howard K. (1942). Last Train from Berlin. Knopf. s. 264–265.
- ^ polunbi.de
Eksterne lenker rediger
- (en) Julius Lippert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons