Julius I
Julius I var pave fra 6. februar 337 til sin død 12. april 352. Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Rusticus.
| Julius I Iulius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ukjent Roma | ||
| Død | 12. april 352 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Gravlagt | Santa Maria in Trastevere | ||
| Innsatt | 6. februar 337 | ||
| Forgjenger | Markus (St. Markus) | ||
| Etterfølger | Liberius | ||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke rediger
Den hellige Julius I ble valgt til pave etter en uforklart lang vakanse på fire måneder, og han går inn i historien som en dyktig og modig pave.[1] Han kjempet en energisk kamp mot det arianske kjetteri, ved å stå fast på Kirkens lære fra Nikea om at Sønnen er av samme vesen som Faderen; født og ikke skapt.
Etter at tilhengerne av Eusebius av Nikomedia, som nå var blitt patriark av Konstantinopel, hadde gjenfremsagt sine krav om utnevnelse av Athanasius som biskop av Alexandria ved synoden avholdt i Antiokia i 341, bestemte se seg for å en delegasjon til Constans, vestromersk keiser, og til Julius, med forklaringer av deres beveggrunner. Etter å ha uttrykt en holdning til støtte for Athanasius inviterte Julius behendig begge parter til å fremlægge sine holdninger ved en synode som han selv skulle presedere for. Forslaget ble imidlertid avslått av de arianiske østlige biskoper.
Etter denne annen forvisning fra Alexandria kom Athanasius til Roma og ble anerkjent som alminnelig biskop ved synoden i 342, som Julius presiderte. Julius sendte et brev til de østlige biskoper som er et tidlig tilfelle av kravene om forrang innenfor kirkens verden for Romas biskop. Brevet hevdet at selv om Athanasius og hans støtter vel kunne ha gjort ting de kunne klandres for, så skulle den aleksandrinske kirke først ha skrevet til paven. «Kan dere være uvitende om» skrev Julius, «at det er sedvane at vi først skulle ha vært forespurt, så det som er riktig, kan defineres herfra» (Epistel fra Julius til Antiokia).
Det var pave Julius' innflytelse som førte til at kirkemøtet i Sardica i Illyria senere ble avholdt. Fra Roma sendte Julius sendebudene Archidamus, Filoxenus og diakonen Leo. Den arianske falangen nektet atter å møte frem. Bare 76 østlige biskoper deltok, men de trakk seg tidlig og hastig trakk seg tilbake til Philippopolis, hvor de avsatte Julius, Athanasius og andre ved det alternative kirkemøtet i Philippopolis.
De tre hundre vestlige biskoper som forble i Sardica bekreftet de tidligere beslutninger ved den romerske synode og kom derved til å virke som en klar støtte til Romas biskop, det vil si, paven. Det ble regulert avsattninger av biskoper i synodebestemmelsenes paragrafer iii, iv. Paragraf v fastslår direkte at paven skulle ha den høyeste jurisdiksjon foa alle biskopsærender som omfattet anklager om uverdighet og påfølgende avsettelser. Ved synoden ble det avsatt to arianske biskoper.
Pave Julius betraktes som den som bygget kirkene Santa Maria in Trastevere og Basilica Iulia (nå kirken Santi Apostoli) i Roma. Han bekreftet også Jesu fødselsfest til 25. desember, ved det at han delte feiringen av denne begivenhet til to distikte kirkefester: Epifani ble beholdt på sin tradisjonelle dato, og fødselsfesten ble spikret til 25. desember.
Pave Julius I døde den 12. april 352 og ble gravlagt på Calepodius-kirkegården på Via Aurelia.
Han ble æret som hellig helt like etter sin død; og han ble tatt opp i den romerske kalenderen av 354 – bare to år senere. Dødsdatoen, 12. april, er hans minnedag.
Referanser rediger
- ^ www.katolsk.no Biografi
 |
Forgjenger: Markus (St. Markus) |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Liberius |