Julian Sas-Kuilovskyj
Julian Sas-Kuilovskyj (ukrainsk: Куїловський Юліан; født 1. mai 1826 i landsbyen Konysjkyj-Korolivsk i kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1900 i Lwów) var metropolitanerkebiskop av den ukrainske gresk-katolske kirke fra 1899 til sin død i 1900.
| Julian Sas-Kuilovskyj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1826 Konjusjky-Korolivski[1] | ||
| Død | 4. mai 1900 (74 år) Lviv[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1854–), katolsk biskop (1890–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Lviv | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Lytsjakiv-kirkegården[2] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Julian Sas-Kuilovskyi var av adelsslekt. Han studerte filosofi ved Universitetet i Lwow, men derfra ble han utvist på grunn av deltagelse i de revolusjonære opprør som førte til revolusjon også i Østerrike-Ungarn i 1848. Etter nederlagene i 1848 fulgte han som sotnik (kaptein) general Józef Bem på hans revolusjonære felttog til det endelige nederlag i slaget ved Segesvár. Under kampene ble han tilført et stort sår i ansiktet.
Prest rediger
Han dro så til Paris og studerte der ved presteseminaret Saint-Sulpice. Den 1. april 1854 ble han ordinert til prest.
Julian Sas-Kuilovsky virket som prest i ett år på øya Korfu. Etter et amnesti i 1857 kunne han vende tilbake til Galicia, der han virket i en menighet nær Przemyśl fra 1859 til 1884. Fra 1883 til 1884 fungerte han som rektor for det gresk-katolske presteseminaret.
Hjelpebiskop rediger
Den 26. juni 1890 ble han utnevnt til og den 17. august ordinert til hjelpebiskop av eparkiet Przemyśl av metropolitanbiskop Sylvester Sembratovytsj.[3] Medkonsekrerende var biskop Łukasz Solecki av Przemyśl, biskop Julian Pełesz av Stanisławów for ukrainerne, og biskop Jakub Glazer, hjelpebiskop i Przemysl.
Biskop rediger
Den 3. august 1891 ble han utnevnt til biskop av Stanyslaviv (senere Ivano-Frankivsk).[4] Han vant ikke ukrainernes sympati, på grunn av sin pro-polske holdning. I 1893 besøkte han Roma med galisiske pilegrimer og fikk audiens hos pave Leo XIII. På vei tilbake den 8. juni 1893 uttrykte representanter for radikal ukrainsk ungdom sin avsky mot ham og mot metopolitanerkebiskop Sylvester Sembratovytsj.[5]
Erkebiskop rediger
Mot slutten av 1898 ble han utnevnt av keiser Franz Joseph I til metropolitanerkebiskop av Lwow, og dermed til primas for den ukrainske gresk-katolske kirke. Utnevnelsen hans ble bekreftet av pave Leo XIII den 19. juni 1899.[6] Den 14. september 1899 ga han avkall på den storslåtte seremonien med å tiltre dette embete, og tilbød 6000 rynok til de fattige. På langt mer beskjedent vis en vanlig ble han så innsattt i embedet den 30. august 1899. I april 1900 mottok han fra keiser Franz Joseph I hoffrang som geheimeråd.
Han levde beskjedent, og ofret mye for kirkens behov, mest av alt - 15.000 rynok - for renoveringen av katedralen.
Erkebiskop Julian Sas-Kuilovsky døde etter bare noen noen måneder i sitt høye embede, den 4. mai 1900, i Lwow.
Litteratur rediger
- Cz. Lechicki: Kuiłowski Julian, i Polish Biographical Dictionary, volume X
- Dmytro Błażejowśkyj: Historical sematism of the Eparchy of Peremysl including the Apostolic Administration of Lemkivscyna (1828-1939), Lviv 1995
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda, O.S.B.M. (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski, O.S.B.M. (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki), O.S.B.M. (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška), O.S.B.M. (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu), O.S.B.M. (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky, O.S.B.M. (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) O.S.B.M. *1759
- Biskop Grigore Maior, O.S.B.M. (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890[7]
Referanser rediger
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID 13.235.19[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lytsjakivskyj Nekropol, side(r) 171[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ritzler, Remigius (1979). «Stanilaopolitan». Hierarchia catholica Medii aevi sive summorum pontificum, S.R.E. cardinalium, ecclesiarum antistitum series. 8. Regensberg. s. 527–528.
- ^ «Diocese of Ivano-Frankivsk». GCatholic. Besøkt 28. mars 2011.
- ^ Czesław Lechicki: Kuiłowski Julian (1826—1900)… S. 112
- ^ Athanasius D. McVay (10. april 2008). «The Reluctant-to-Accept and the Reluctantly-Accepted Bishop». Annales Ecclesiae Ucrainae. Besøkt 28. mars 2011.
- ^ www.catholic-hierarchy.org bkuil.html, lest 11. april 2022