Julia Pastrana
Julia Pastrana (født 1834 i Sinaloa i Mexico, død 25. mars 1860 i Moskva i Russland) var en meksikansk-indiansk kvinne som var født med hypertrikose og lot seg fremvise som hårete «apekvinne» i freakshow på markeder og sirkus i Europa på 1800-tallet. Pastrana ble i balsamert tilstand også vist fram etter sin død. Mumien var tivoliattraksjon i Norge fra 1920- til 1970-tallet, og ble deretter oppbevart ved Universitetet i Oslo. I 2012 ble det bestemt at hun skulle gravlegges i hjemlandet.[3]
| Julia Pastrana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1834[1][2] Sinaloa | ||
| Død | 25. mars 1860 Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Sirkusartist | ||
| Nasjonalitet | Mexico | ||
| Gravlagt | Sinaloa | ||
Julia Pastrana ble i reklamen omtalt som «Den skjeggete og behårede dame», «Apekvinnen», «Bjørnekvinnen» og «Verdens styggeste dame».
Liv og historie rediger
Kvinnen som senere skulle bli kjent som Julia Pastrana og «apekvinnen», tilhørte en meksikansk indianerstamme, nedsettende omtalt som diggerne, antagelig yuma. Hun hadde hypertrichosis terminalis, som innebar at ansiktet og kroppen var dekket med stritt sort hår. Ørene og nesa var dessuten unormalt store og tennene doble og uregelmessige. I tillegg hadde hun overskudd av tannkjøtt og forvokste kjevebein som førte til et sterkt fremskutt kjeveparti, som hos aper.
Turnévirksomhet rediger
En mann kjent under navnet Theodor Lent oppdaget henne og kjøpte henne fra en kvinne som kan ha vært hennes mor. Han tok henne med rundt i Europa og tjente penger på å vise henne fram der under navnet «Bearded and Hairy Lady». Lent lærte henne å danse og musisere og tok henne på en verdensomspennende turné. Julia lærte seg også å lese og skrive på tre språk. Julia Pastrana vakte også interesse blant forskere, blant annet Charles Darwin. Hun skal ha vært både intelligent og kvikk og hatt et varmt hjerte.
Senere giftet Lent seg med henne. Under en turné i Moskva nedkom hun med en sønn som hadde lignende trekk som henne selv. Han døde etter bare tre dager, og noe senere døde også Julia av komplikasjoner som hadde oppstått under fødselen.
Fremvist etter sin død rediger
Lent avbrøt ikke turnéen; han tok kontakt med en russisk professor ved navn Sokoloff som mumifiserte Julia og barnet. Så fortsatte turnéen med de to som ble fremvist i et glasskabinett.
Senere fant Lent en annen kvinne med lignende kjennetrekk, giftet seg med henne og kalte henne Zenora Pastrana. Han sa at hun var Julias søster; i virkeligheten var hun tysk. Senere ble han innlagt for sinnsforvirrelse.
Levningene i Norge rediger
Etter Lents død solgte hans enke mumiene. Etterlevningene etter Julia og barnet forsvant så. Men de dukket opp i Norge i 1921. De ble kjøpt av Haakon Lund (Håkon Jæger Lund), eieren av Lunds tivoli, og fram til 1973 ble de vist fram på turneer i Skandinavia og USA. En av de siste ganger hun ble fremvist i Oslo, var under landbruksuka på Ekeberg i 1959.
Den norske regjering i 1970-årene truet med å konfiskere dem dersom det ikke ble bragt til opphør at de ble fremvist for offentlig skue. Deretter ble de antakelig lagret i en forlatt campingvogn utenfor Oslo, og tyver skal ha brutt seg inn og skamfert mumiene. Sønnen er blitt borte, men Julia Pastrana ble funnet av politiet og plassert på Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Armen hennes var tidligere blitt funnet av noen barn ved en søppelfylling i Groruddalen utenfor Oslo. På Rettsmedisinsk institutt ble hun glemt, men gjenoppdaget i 1990.
I 1994 anbefalte instituttet at Julia Pastrana skulle gravlegges. Men Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestemte at hun skulle tas vare på fordi hun kunne være interessant for framtidig forskning. Senere ble mumien flyttet til det nye Rikshospitalet på Gaustad.
Julia Pastrana var katolikk, men etter alt å dømme hadde hun aldri fått noen requiemmesse etter sin død. Dette ble etter et initiativ fra meksikanere i Oslo rettet på 12. september 2005; da ble det feiret messe for henne i St. Josephs kapell, et stort skolekapell i nær tilknytning til St. Olav katolske domkirke i Oslo. Liket av «apekvinnen» Julia Pastrana, som ble oppbevart ved Universitetet i Oslo, skulle gravlegges i kvinnens hjemland, Mexico. Det gikk frem av et brev fra universitetet til Kunnskapsdepartementet, skrev Uniforum, nettavisen til universitetet. Det var Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger som anbefalte at kvinnen skulle begraves i Mexico.
7. februar 2013 ble levningene etter Pastrana overlevert Mexicos ambassadør i Norge under en seremoni i Rikshospitalets kapell.[4] Til slutt, 13. februar samme år, ble Julia Pastrana begravet.
Litteratur rediger
- Christopher Hals Gylseth og Lars O. Toverud: Julia Pastrana, apekvinnen (2003)
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129818828, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810568994105606[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Død apekvinne flyttes fra Oslo til Mexico», fra NRK, 8. august 2012
- ^ «Apekvinna Julia Pastrana på veg tilbake til Mexico», fra Uniforum, 7. februar 2013
Eksterne lenker rediger
- (en) Julia Pastrana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Apekvinna Julia Pastrana skal gravleggjast i Mexico, Uniforum August 2012
- http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/apekvinnen_overleveres_til_mexico[død lenke]
- «World's 'ugliest woman' Julia Pastrana buried 153 years on», fra BBC nettsider (engelsk)