Julelvdalen naturreservat

naturreservat i Finnmark

Julelvdalen naturreservat er et naturreservat i Tana kommune i Finnmark. Området ble opprettet i 2007 og har et areal på 0,30 km². Naturreservatet er opprettet for å bevare et tilnærmet urørt lauvskogområde.[2]

Julelvdalen
LandNorge[1]
Ligger iTana
VerneformNaturreservat
Areal304,6 dekar
Opprettet2007
Kart
Julelvdalen naturreservat
70°26′13″N 28°35′46″Ø

Naturverdier

rediger

Naturreservatet ligger i Juladalen i Austertana og omfatter ei sørvendt «gryte» i den sørvendte og bratte dalsiden, og har spesielt gunstige klimatiske forhold. Verneverdiene ligger i den totale sammensetningen av vegetasjonstyper, selv om hver enkelt type dekker små arealer. Tresjiktet domineres av bjørk og or, med noe grønn- og setervier enkelte steder. Nedfallstrær av or har en rik lav-, sopp- og moseflora. Glattvrenge ved foten av de eldste orene indikerer at dette er en kontinuitetsskog. Dette er en av verdens nordligste forekomster av gråor. Det finnes også en liten bestand av opptil 10 meter høye ospetrær, også den blant verdens nordligste. Noen steder langs elva er det flekker av flommarksskog dominert av kjertelvier, setervier, grønnvier og bjørk.[2]

Feltsjiktet er ofte mosedominert med arter som fjelltvare, rundmose og spriketorvmose. I feltsjiktet er det stedvis nyserot, ellers mye skogburkne, mjødurt, skogsnelle, kvitbladtistel og enghumleblom. Området har variabel fuktighet, noen steder har sumppreg med bekkeblom. Litt ovenfor elva er det bratte, sørvendte skrenter med blottlagt berg, hvor det vokser varmekrevende arter som skrubbenever, glatt navlelav, kystårenever og leppedogglav. I heng og skrenter forekommer moskusurt, godt dekt av høgstauder som skogstorkenebb, vendelrot, kvitbladtistel og storveronika. Av andre interessante arter i området er de varmekrevende legeveronika, villrips, ormetelg, hundekveke og hengeaks.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c (no) Julelvdalen naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase