Joseph Laurent Philippe

Joseph Laurent Philippe, SCI (født 3. april 1877 i Rollingergrund i utkanten av hovedstaden i storhertugdømmet Luxembourg; død 21. oktober 1956 i Luxembourg) var en luxemburgisk katolsk ordensgeistlig og fra 1935 til 1956 biskop av Luxembourg.

Joseph Laurent Philippe
Født3. apr. 1877Rediger på Wikidata
Rollingergrund-North Belair
Død21. okt. 1956[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Luxembourg
BeskjeftigelseKatolsk prest (1904–), katolsk biskop (1935–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Luxembourg (1935–)
  • titulærbiskop (1935–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetLuxembourg
GravlagtCathédrale Notre-Dame de Luxembourg
UtmerkelserStoroffiser av Eikekroneordenen
Våpenskjold
Joseph Laurent Philippes våpenskjold

Liv og virke rediger

Prest rediger

Joseph Laurent Philippe ble presteviet 28. mai 1904. Den 20. januar 1926 ble han generalsuperior for Jesu-Hjerte-prestenes kongregasjon.

Hjelpebiskop i Luxembourg rediger

Den 25. april 1935 utnevnte pave Pius XI ham til titulærbiskop i Luxembourg. Han ble bispeviet av kardinal Francesco Marchetti Selvaggiani den 9. juni samme år i Roma. Medkonsekrerende var kurieerkebiskop Giuseppe Pizzardo og biskop Paul Bouque SCI, apostolisk vikar av Foumban i Fransk Kamerun.

Biskop av Luxembourg rediger

Den 9. september 1935 ble han biskop av Luxembourg.

Under hans embedstid ble katedralen i Luxembourg utvidet i perioden 1935 til 1938.

To år etter ble landet okkupert og annektert av Det tredje rike. Storherttugen og regjeringen tok tilflukt i London og forsøkte å organiserer motstandsarbeidet derfra.

Personlig konfronterte ikke biskop Philippe de tyske okkupanter, for ikke å sette på spill kirkens religiøse liv og sosiale virke, som allerede var blitt innskrenket ved den tyske innmarsjen.[2] Men han unngikk enhver kontakt med de tyske myndigheter, og foretok forberedelser for den eventualitet at kirken skulle bli uten ham som leder.[2] Kirken ble mer og mer presset ut av offentligheten av de tyske myndigheter; kristne organisasjoner ble oppløst, religiøs undervisning og katolske skoler ble forbudt, og ordenssamfunnene ble fratatt sine eiendommer.[2] Bispedømmeorganisasjonen ble på den annen side den eneste intakte luxemburgske institusjonen under krigen.[2]

En tredel av bispedømmets kirker og kapeller ble ødelagt under Andre verdenskrig, særlig i månedene ved årsskiftet 1944/1945.

Etter Luxembourgs frigjøring tok biskop Philippe fatt på arbeide med å gjenoppbygge de katolske institusjoner.[2]

Fra 14. mai 1949 hadde han en koadjutorbiskop, Léon Lommel, ved sin side.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Ltiteratur rediger

  • (de) Jean Malget: «Philippe, Joseph» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 493–498.
  • P. Robert Quardt (SCJ), "Für eure Seelen" - Leben und Werk des Bischofs Joseph Philippe von Luxemburg; Kanisius Verlag, CH - Freiburg, D - Konstanz/Baden an D - München, 1958; 236 S. (ill.).
  • Lenertz, M., Muller, J-Cl., 1991, Les Évêques/Archevêques de Luxembourg, Lignes agnatiques, jalons biographiques et armoiries. Annuaire - A.L.G.H.

Referanser rediger

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID phili, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Hellinghausen, Georges. "Joseph Philippe (1935-1956)" Arkivert 1. juli 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 2017-07-01 hos Wayback Machine. Den katolske kirke i Luxembourg. Lest 17. oktober 2013.
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org phili, lest 11. mai 2023