Åpne hovedmenyen

Joseph Jenkins Roberts

Liberias første president
Joseph Jenkins Roberts
Joseph Jenkins Roberts.jpg
Født15. mars 1809
Norfolk, Virginia, USA
Død24. februar 1876 (66 år)
Monrovia, Liberia
Ektefelle Sarah Roberts
Jane Rose Waring
Beskjeftigelse Politiker
Parti Republikaner
Nasjonalitet USA, Liberia
Liberias president
3. januar 1848 – 7. januar 1856
ForgjengerIngen
EtterfølgerStephen Allen Benson
1. januar 1872 – 3. januar 1876
ForgjengerJames Skivring Smith
EtterfølgerJames Spriggs Payne
Liberias guvernør
3. september 1841 – 3. januar 1848
ForgjengerThomas Buchanan
EtterfølgerIngen


Joseph Jenkins Roberts (født 15. mars 1809 i Norfolk i Virginia i USA, død 24. februar 1876 i Monrovia i Liberia) var Liberias første president i perioden 1848–1856 og Liberias sjuende president i perioden 1872–1876.

Roberts ble født som en fri mann i USA i 1809, og emigrerte til Liberia i 1829. Der bosatte han seg i Monrovia, og startet med handelsvirksomhet. Roberts ble en respektert innbygger som tjente som high sheriff og senere guvernør, og da Liberia ble erklært uavhengig i 1847, ble Roberts valgt til landets første president. Han ble gjenvalgt tre ganger før han gikk av i 1855. Siden tjente han en andre presidentperiode i perioden 1872–1876. Roberts holdt også et professorat i rettsvitenskap og internasjonal lov ved Liberia College, et lærested han også var med på å bygge opp.

Innhold

Tidlig livRediger

Roberts ble født på en plantasje i Norfolk, Virginia, som den nest eldste av sju søsken. Foreldrene var en plantasjeeier av walisisk opphav, og hans konkubine, mulatten Amelia, som var slave ved plantasjen. Sammen med sine barn fikk hun friheten i ung alder,[1], og reiste da fra plantasjen og giftet seg med afroamerikaneren James Roberts. Roberts skal ha oppdratt Amelias barn som sine egne, og de fikk også hans etternavn. Alle Amelias barn har imidlertid også mellomnavnet Jenkins, noe som tyder på at det kan ha vært navnet til den biologiske faren. James Roberts drev sin egen lille virksomhet med å frakte varer på James River, og det skal ha gitt en betydelig inntekt slik at familien levde rimelig bra etter tidens forhold.[2]

Som ung gutt begynte Joseph å arbeide sammen med stefaren med å frakte varer på en pram fra industribyen Petersburg til Norfolk på James River,[3] men han lærte også å lese og skrive, noe som ikke var en selvfølge. Kanskje ble han undervist av menn som Joseph Shiphard som på den tiden organiserte gratis skoletilbud for svarte i området.[4]

Etterhvert flyttet familien til Petersburg, og kort tid etter flyttingen døde stefaren James Roberts. Joseph tok over farens virksomhet, og var samtidig lærling ved en frisersalong. Innehaveren av frisersalongen, William Colson, var også prest og en av Virginias høyest utdannede afroamerikanere. Han ga Roberts tilgang til sitt private bibliotek, der Roberts etterhvert stadig ble å finne.[2]

Giftemål og familieRediger

I 1828 giftet Roberts seg med en 18-årig kvinne med navnet Sarah, og de fikk et barn sammen. I mars 1929 emigrerte de til Liberia i regi av American Colonization Society, men i løpet av det første året der døde både Sarah og barnet.[4]

Senere giftet Roberts seg på nytt med Jane Rose Waring, datter av Colston Waring og Harriet Graves, som også hadde emigrert til Liberia fra Virginia.[4]

Immigrasjonen til LiberiaRediger

 
Daguerreotypi tatt på 1850-tallet.

Begrensninger i rettigheter og muligheter for frie afroamerikanere i USA skal ha vært en viktig grunn til at Roberts bestemte seg for å bli med American Colonization Society til Liberia. Roberts-familien skal også ha vært sterkt religiøse og følt seg kallet til å bringe kristendommen til de innfødte i Afrika.[2] 9. februar 1829 reiste Roberts og familien fra USA. Også moren Amelia, og fire av Josephs seks brødre ble med.[4] På samme skip var også James Spriggs Payne, som senere skulle bli Liberias fjerde president.[1]

I Monrovia startet Roberts opp et handelsselskap sammen med to av sine brødre. William Colson fra Petersburg sendte forsendinger av amerikanske varer, som de solgte i Monrovia. Samtidig eksporterte de palmeprodukter, camwood, og elfenben til USA. Handelsvirksomheten gikk bra, og Roberts-familien ble vel ansett.[2] I 1833 ble Roberts utnevn til high sheriff for kolonien, med ansvar blant annet for å kreve inn skatter fra de innfødte og slå ned på opprør. I 1839 ble han viseguvernør, og to år senere guvernør. Etter en folkeavstemning, kunne han 26. juli 1847 erklære landet for uavhengig. Deretter vant han det første presidentvalget 5. oktober 1847, og han ble tatt i ed 3. januar 1948, med Stephen Allen Benson som visepresident.[1]

Det første presidentskapet (1847–1856)Rediger

UtenriksrelasjonerRediger

En av Roberts første oppgaver ble å søke anerkjennelse for den nye staten fra andre stater. I 1848 reiste han til Europa og møtte Dronning Victoria og andre statsledere. Storbritannia var det første landet som anerkjente Liberia, fulgt av Frankrike. I 1849 anerkjente de tyske byene Hamburg, Bremen og den frie riksstaden Lübeck den unge nasjonen, det samme gjorde Portugal, Brasil, Kongedømmet Sardinia og Keiserdømmet Østerrike. USA ventet med å anerkjenne landet til 1862, under presidentskapet til Abraham Lincoln. Myndighetene skal ha fryktet at kongressmedlemmer fra Sørstatene ikke ville akseptere en svart ambassadør i Washington, D.C.. Sverige og Norge skal forøvrig ha anerkjent Liberia enten i 1849 eller 1863 (ulike nedtegnelser).

EkspansjonRediger

Den nye staten ble ledet av de amerikanske kolonistene, og forholdet til de innfødte var ofte anstrengt. Noen landsbyer ved kysten konverte til kristendom og lærte seg engelsk, men de fleste ønsket å beholde sitt opprinnelige språk og religion. Roberts klarte heller ikke umiddelbart å stanse britenes slavehandel fra liberiske havner, som Royal Navy først fikk stanset på 1850-tallet.

I 1854 erklærte en annen gruppe amerikanske emigranter fra Maryland State Colonization Society sin egen stat, Republikken Maryland. I 1856 kom Maryland-republikken i konflikt med Grebo og Kru-folkene, som motsatte seg Maryland-kolonistenes forsøk på å kontrollere Handelsvirksomheten. Roberts kom nabostaten til unnsetning, og hjalp til med å slå ned opprøret, og året etter, i 1857 gikk Maryland-republikken inn i Liberia.

Roberts gjorde også avtaler med lokale afrikanske ledere, og skal ha vært kjent for sine diplomatiske ferdigheter. I 1860 var Liberias landegrense utvidet til å inkludere rundt 1000 km kystlinje.[2]

Mellom presidentskapeneRediger

 
Litografi av hjemmet til Joseph Roberts i Monrovia

Etter det første presidentskapet tjente Roberts femten år som generalmajor i den liberiske hæren, samt som landets diplomat i Frankrike og Storbritannia. I 1862 støttet han opprettelsen av Liberia College, der han tjente som president frem til 1876.[5] Roberts reiste flere ganger til USA for å samle inn penger til høgskolen. Frem til sin død holdt han et professorat i rettsvitenskap og internasjonal lov.[3]

Det andre presidentskapet (1872–1876)Rediger

I 1871 ble president Edward James Roye avsatt av grupper lojale til Republican Party, som fryktet at Roye ville kansellere det kommende valget. Etter en kort interimperiode med James Skivring Smith som president, ble det arrangert et presidentvalg som Roberts, en av Republican Partys ledere, vant. Han satt som president til 1876, men sykdom medførte at visepresident Anthony W. Gardiner måtte overta som utøvende president det siste året av presidentperioden hans.

I tiårene etter 1868 økte de økonomiske vanskelighetene, og dette bidro igjen til å svekke statens legitimitet i de innfødtes øyne. Prisene på importvarer oversteg inntektene fra eksport av kaffe, ris, palmeolje, sukkerrør og tømmer.

EttermæleRediger

Roberts døde 24. februar 1876, bare to måneder etter han gikk av som president. Han testamenterte både eiendommene sine og en større pengesum til Liberias utdanningssystem.[1]

  • Liberias hovedflyplass, Roberts internasjonale lufthavn, byen Robertsport og Roberts Street i Monrovia er oppkalt etter Roberts.
  • Han er avbildet på den liberiske tidollarseddelen innført i 1997, og den gamle femdollarseddelen i sirkulasjon mellom 1889 og 1991.
  • Bursdagen hans, 15. mars, er en nasjonal merkedag i Liberia.[3]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Pham, John-Peter (april 2004). Liberia — Portrait of a failed state. Reed Press. ISBN 1594290121. 
  2. ^ a b c d e Matthews, Pat (høsten 1973). «The father of Liberia». Virginia Cavalcade. s. 5–11. 
  3. ^ a b c Evans Brown, Judith (17. mars 1968). «Virginia's other presidents». The Virginian-Pilot. .
  4. ^ a b c d Mary Tyler-McGraw (2008). The Roberts Family. Virginia Emigrants to Liberia, Virginia Center for Digital History, University of Virginia, besøkt 4. desember 2011
  5. ^ Livingston, Thomas W. “The Exportation of American Higher Education to West Africa: Liberia College, 1850-1900”. The Journal of Negro Education, Vol. 45, No. 3 (Summer, 1976), pp. 246-262.

Eksterne lenkerRediger