Jordskredet i Randers 2023
Jordskredet i Randers 2023 er et jordskred som startet på miljøvirksomheten Nordic Waste 9. desember 2023, i Randers kommune, Danmark.[1]
| Jordskredet i Randers 2023 | |||
|---|---|---|---|
| Dato | 9. desember 2023 | ||
| Ulykkessted | Ølst | ||
 Jordskredet i Randers 2023 56°22′56″N 10°05′02″Ø | |||
Bakgrunn rediger
Området har leire som tidligere ble anvendt til lettklinker. Leirelaget har en vinkel på 6 grader.[2] Virksomheten har mottatt opp mot 1 million tonn lettere forurenset jord om året, blant annet fra Norge.[3] Gravearbeidet etter leire startet i 1950-årene, og i 2018 fikk virksomheten tillatelse til å fylle et areal på 20 hektar med 7,2 millioner m³ jord i en naturgjenoppretningsplan. Fra 2018 til 2022 var det tale om 1.771.944 m³. I 2022 og 2023 har virksomheten fått levert 937.649 tonn jord, levert via 299 skip i havnen i Randers.[4] Nordic Waste har siden 2018 fyllt tre millioner m³ jord, tilsvarende 43 høydemeter på den tidligere leirgraven.[4]
Utover føromtalte jord, har de også fått levert hvit, brent kalk (mikrofiller) fra Aalborg Portland og 128.250 tonn minksand fra Kølvrå og 70.305 fra Nr. Felding. Minksanden er dog ikke en del av jordskredet.[4]
Forløp rediger
Virksomheten har hatt problemer med jordbevegelser siden våren 2023 og har derfor arbeidet med å forhindre jordskredet det meste av året.[5] Randers Kommune ble oppmerksom på faren for jordskred i både våren, sommeren og høsten 2023, blant annet under tilsyn på virksomheten.[5]
Jordskredet kan skyldes regnmengdene høsten 2023, som mettet jorden og fikk den til å veie mere. Det har tidligere vært gravet leire på området, hvilket gjør at det er plastisk leire i undergrunnen, som får den ovenpå deponerte jorden til å gli.[6]
I forbindelse med jordskredet er 2 millioner tonn forurenset jord i fare for å ende i Alling Å.[7] Det vites dog pr. 11. januar 2024 ikke om jorden faktisk stammer fra Nordic Waste, eller fra en tidligere virksomhet på grunnen.[7] Virksomheten gav etter noen uker selv opp å rydde opp av hensyn til sine ansatte, hvoretter Randers Kommune har stått med oppgaven.[1] I begynnelsen av 2024 utstedte Miljøstyrelsen dels et påbud om at virksomheten skulle stille med økonomisk sikkerhet, dels å sikre ytterligere avvergeforanstaltninger.[8]
Det er gang i to jordskred, nemlig et nordlig og et sydlig. Førstnevnte kan ende med å begrave Ølst i fem meter jord, mens sistnevnte kan havne i en oppdemmet sjø med rent vann fra Alling Å. Skjer dette, kan man ikke forhindre at åen blir forurenset.[4]
Konsekvenser rediger
Etter å ha mottatt et påbud om 205 millioner kroner i økonomisk sikkerhet, valgte virksomheten å inngi konkursbegjæring.[9] Opprydningen forventes å koste 2,2 milliarder kroner.[9] Jorden beveger seg med 7,2-9,6 meter i døgnet og risikerer både å ramme landsbyen Ølst 250 meter vekk og Alling Å.[6][10]
16. januar 2024 valgte Folketinget å avsette 205 millioner kroner til bestrebelsene på å unngå en miljøkatastrofe i forbindelse med jordskredet.[11] Etter virksomhetens konkursbegjæring forventes det at de fleste av disse pengene kommer i bruk.[12]
Opprydningen etter jordskredet kan ta alt fra et til fem år, avhengig av mengden av nedbør.[6]
21. januar 2024 mottok Nordic Waste tross konkursbegjæringen ytterligere to påbud av Miljøstyrelsen: Dels skulle de stille økonomisk sikkerhet for de forventede omkostninger til å forhindre ytterligere miljøpåvirkninger av Alling Å. Dels skulle de sørge for foranstaltninger som kan sikre miljøet. Det økonomiske aspekt skulle de dokumentere senest klokken 16 dagen ettter.[13]
Ifølge Randers kommune har de brukt 254 millioner danske kroner (400 mill. NOK) på opprydningsarbeidet frem til 16. april 2024, men de forventer at regningen vil ende et sted mellom 486,2 millioner danske koner (766 mill. NOK) og 663,4 millioner kroner (1,04 milliarder NOK).[14]
Reaksjoner rediger
Virksomhetens eiere uttalte i forbindelse med konkursen at de «deler til fulde alles bekymring for jordskredet», men at de «som virksomhed ikke er i stand til at løfte opgaven med at bekæmpe det» og at «alene den økonomiske sikkerhedsstillelse» overskrider «selskabets økonomiske formåen samt juridiske forpligtelse». De uttalte ytterligere at konkursen stopper deres «ansvarsforpligtelse i forhold til sagen, og den bliver ikke overtaget af selskabets ejere». Ifølge virksomheten har de «fulgt de miljøgodkendelser, som Randers Kommune stod bag».[12]
Eiernes manglende vilje til å betale for opprydningen førte til reaksjoner fra ministre og andre politikere. Kulturminister Jakob Engel-Schmidt kalte det «komplet uforståeligt» og en «personlig falliterklæring» at man «vil være bekendt at tørre en regning (…) af på pædagoger, folkeskolelærere, helt almindelige erhvervsdrivende» og at han «ville skamme mig over at vise mig nede i hovedgaden».[15] Michael Aastrup Jensen fra Venstre erkjente at «det juridisk desværre er efter bogen. Men det halter gevaldigt på moralen fra de såkaldte samfundsstøtter, der står bag denne her virksomhed». Også Enhedslistens Pelle Dragsted, Katrine Robsøe (Radikale Venstre), Lisbeth Bech-Nielsen (SF) reagerte på det.[15]
Oppfordringer til boikott rediger
Saken fikk blant andre en kvinne fra Randers til å lage en liste over virksomheter som eies av Torben Østergaard-Nielsen, heriblant Jensens Bøfhus, som hun ikke ville være kunde hos. Men de uttalte at de ikke har noe med Nordic Waste å gjøre.[16]
Referanser rediger
- ^ a b «Jordskredet». Randers Kommune (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Hansen, Frederik Marcher (19. januar 2024). «Overblik: Hvorfor skrider millioner tons jord på Nordic Waste?». ing.dk (dansk). Ingeniøren.
- ^ «Her kommer den forurenede jord fra». TV2 Østjylland (dansk). 19. januar 2024.
- ^ a b c d Ida Meyer (21. januar 2024). «En cocktail er i skred: Det ved vi om jorden fra Nordic Waste». Avisen Danmark (dansk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ a b Simon Staun sim@jfm.dk (20. januar 2024). «Nye oplysninger: Nordic Waste kæmpede med jordskred længe før katastrofen». Avisen Danmark (dansk). Besøkt 20. januar 2024.
- ^ a b c Knudsen, Tanya Maria Møller (19. januar 2024). «Nordic Waste: Hvorfor bliver jorden ved med at bevæge sig?». Videnskab.dk (dansk). Besøkt 20. januar 2024.
- ^ a b Høj, Olivia (11. januar 2024). «Nordic Waste 'kan ikke tro', at de har skylden for store mængder olie i jordskred, der nærmer sig Alling Å». DR (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Heunicke: Nordic Waste A/S er varslet om påbud i sag om massivt jordskred med forurenet jord». Via Ritzau (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b Bach, Jeppe Tholstrup (19. januar 2024). «Nordic Waste indgiver konkursbegæring». nyheder.tv2.dk (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Jørgensen, Lars Bach (18. januar 2024). «Det er som et kæmpemæssigt sandslot, der ikke kan bære sin egen vægt, siger ekspert om jordskreddet ved Nordic Waste». nyheder.tv2.dk (dansk). Besøkt 20. januar 2024.
- ^ Agger, Simone; Petersen, Mads Oxlund (16. januar 2024). «Staten sætter mere end 200 millioner kroner af i skandalesag». nyheder.tv2.dk (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b Rasmussen, Ole Frank (19. januar 2022). «ejere frasiger sig fremtidigt økonomisk ansvar». TV 2 Fyn (dansk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Ida Meyer (21. januar 2024). «Nordic Waste får to påbud: Skal stille økonomisk sikkerhed trods konkurs». Avisen Danmark (dansk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Så meget har Nordic Waste-skandalen kostet Danmark - indtil videre». nyheder24.dk (dansk). Besøkt 24. april 2024.
- ^ a b Jensen, Mikkel (19. januar 2024). «Vrede og chokerede politikere efter Nordic Waste-konkurs: 'Jeg ville skamme mig over at vise mig nede på hovedgaden'». DR (dansk). Besøkt 20. januar 2024.
- ^ Anette Hyllested ahy@jfm.dk (20. januar 2024). «Shitstorm breder sig: Danskere opfordrer til boykot af Jensens Bøfhus». Avisen Danmark (dansk). Besøkt 21. januar 2024.