Jordnøtt

Jordnøtt (Conopodium majus) er en flerårig urt, med spiselig jordknoll, i skjermplantefamilien Apiaceae som kan bli opptil 50 cm høy. Peanøtt som også av og til kalles jordnøtt, er en annen art.

Jordnøtt
Jordnøtt på Aukra, Møre og Romsdal
Jordnøtt på Aukra, Møre og Romsdal
Vitenskapelig(e)
navn
:
Conopodium majus
(Gouan) Loret
Norsk(e) navn: Jordnøtt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Skjermplanteordenen
Familie: Skjermplantefamilien
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: Eng og beitemark
Utbredelse: Vest-Europa

BeskrivelseRediger

Planten har findelte blader med linjeformete fliker og hvite blomster i skjerm. Den ligner på karve, men er uten småblader på slirene. Fruktene hos jordnøtt er dessuten lengre (4 mm) og spissere enn hos karve, og frukten er glinsende svartbrun. Bladavsnittene er smalere. Den runde rotknollen med en mild smak som minner om mandler er dessuten et sikkert kjennetegn.[1]

UtbredelseRediger

Jordnøtt er utbredt i Norge på grasbakker, beiter, i skog og kratt i kyst- og fjordstrøk fra Telemark til Nord-Trøndelag, og spredt i Nordland. Finnes også på Færøyene og i Vest-Europa, men er meget sjelden i Sverige og i Danmark.

BrukRediger

Blomstringen skjer på forsommeren (juni). Og rotknollene høstes når de grønne delene av planten er begynt å visne.[1] De er omtrent på størrelse med hasselnøtter, rike på stivelse og kan ristes, kokes eller spises rå i råkost og salater etter å ha fjernet det ytterste skallet.[2][3] Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Grahl-Nielsen, Thora (1941). Ugress er også mat. Bergen: Grieg. s. 46. 
  2. ^ Blekastad, Hans (1979). Naturen som spiskammer. Gyldendal. s. 115. ISBN 8205115583. 
  3. ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. ISBN 8276431089. 
  4. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 20. 

Eksterne lenkerRediger