Jordmorsegna er et vandresagn som er blitt fortalt over hele Europa og deler av Asia og Afrika. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5070 Midwife to the Fairies». Sagnet er blitt dokumentert over hele Norge.

Handlingen går i kortform slik:

En kvinne som arbeider på åkeren finner en padde og for å bli kvitt padda, eller bare på spøk, sier hun at hun skal være jordmor for henne når hun skal føde.
En tid senere kommer en huldremann til henne og minner henne på det hun har lovet og hun blir med ham. Når de kommer fram, ligger det en hulder der og skal føde. I sagnene blir det ofte sagt at en hulder ikke kan føde uten at en kristen kvinne legger hånden sin på magen hennes, eller det blir sagt at huldrefolk ikke kan klippe av navlestrengen.
Som betaling får kvinna noe som ser ut til å være verdiløst og som hun bare kaster fra seg. Men da hun kommer hjem oppdager hun at restene er gull og sølv.

I noen versjoner er det ikke en hulder som skal føde, men en bergtatt kvinne. Et annet motiv som ofte er med, forteller at hun blir bedt om å smøre en salve på øynene til huldrebarnet. Hun får litt av salven i sitt eget øye og noen dager senere møter hun huldremannen. Han blir forundret over at hun kan se ham, og spør hvilket øye hun ser ham med. Da han får vite det, stikker han fingeren i øyet hennes og dermed mister hun evnen til å se de usynlige.

Dette sagnet blir fortalt ganske likt over store områder. Et eksempel på det har vi fra Figuig-oasen øst i Marokko. Der ble det fortalt at en berberkvinne hørte at en djinn ropte på henne. Berberkvinna gikk etter lyden og fant en djinnkvinne som lå og fødde. Hun ba om hjelp til å klippe av navlestrengen. Det kan ikke djinnene gjøre selv. Til lønn fylte hun lomma til berberkvinna med appelsinskall. På hjemveien vrengte kvinna lomma si og slengte appelsinskallene i grøfta. Men da hun kom hjem fikk hun se at et lite appelsinskall hadde festet seg i klærne hennes og nå oppdaget hun at det var reint gull. Hun sprang straks tilbake, men fant hverken djinnen eller gullet.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ Kossmann, Maarten (2000): A Study of Eastern Moroccan Fairy Tales. Helsinki, FFC 274

Litteratur

rediger
  • Christiansen, Reidar Th.: «Midwife to the Hidden People. A Migratory Legend as Told from Ireland to Kurdistan», I Lochlann, Dublin 1974, s. 104 – 117.