Joika er et merkenavn for hermetiske farsekaker, produsert under Terina-merket, som eies av Nortura SA. Joika er Norges mest solgte middagshermetikk. Sommeren 2020 kunngjorde Nortura endringer i navn og design av produktet[1]. Bakgrunnen for endringene var kritikk fra Samerådet[2] og den opphetede debatten som fulgte om hvorvidt merkenavnet og design kunne oppfattes som diskriminerende og stigmatiserende overfor samer og samisk kultur.

«Nyhet - 30 gyldenbrune rensdyrkaker i viltsaus». Joika lanseres i kolonialforretning i januar 1961.
Foto: E. Rude, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

KakeneRediger

Hver boks hadde et nettinnhold på 800 g, 50% kaker og 50% saus. Fra februar 2020 ble hermetikkboksen erstattet av pappkartonger på 500 g.[3] Reinsdyrkakene lages av kjøtt fra storfe, rein og sau. Kjøttinnholdet totalt er 36% og innholdet av reinkjøtt 11%. Øvrige ingredienser er vann, potetmel, hjertekjøtt av storfe, blodprotein fra svin, svor, ister, krydder (i form av salt, pepper, muskat, ingefær og allehånde) samt melkeprotein og maisglukose.[4]

SausenRediger

Sausen kalles viltsaus og lages av vann, hvetemel, vegetabilsk fett (fra palme-, kokos- og rapsolje), geitost, vegetabilsk buljong, natriumglutamat, gjærekstrakt, sukker, løk, grønnsaksekstrakt, maltodekstrin, hvitløk, selleri, myse- og fløtepulver og karamellfarge.[5]

HistorikkRediger

Joika har vært på markedet siden 1960 og ble opprinnelig utviklet og lansert av selskapet P. Hollup AS, Trondheim, senere overtatt av Homes Produkter, Harstad. Gjennom årene har produksjonsvirksomheten og merket skiftet eiere flere ganger. Selskapet Thermex ble etablert i Namsos i 1983 og bygde opp en egen fabrikk. Både Nidar og Trønder-Mat har vært inne på eiersiden.[6]

Joika-debatten 2020Rediger

Debatten om Joika-merkevaren startet med lansering av kampanjen "Joika" gjennom et samarbeid mellom Nortura og gjenbrukstjenesten TiseInstagram. Kampanjen ble sterkt kritisert [7] av Samerådet, med påstand om at merkevaren og kampanjen var uttrykk for kulturell appropriasjon [8], Avisa Nordlys kommenterte saken [9] på en måte som fikk flere samiske skribenter og kulturpersonligheter [10] [11] til å kritisere avisen og perspektivet i lederartikkelen. Nordlys beklaget[12] [13] [14] [15] [16] og endret senere ordlyden[17] [18] i kommentarartikkelen. Debatten førte til at Nortura ønsket dialog [19] med samiske organisasjoner og interessenter.


SalgRediger

I 2002 ble det solgt 1 909 000 bokser i Norge. Produktet har sin toppsesong i forbindelse med påske. Hovedelementet i dekoren på boksen, en samegutt, er utført av Knut Yran.

ReferanserRediger

  1. ^ «Nortura moderniserer Joika | Nortura». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  2. ^ Kongsnes, Arne. «Nok er nok for samene». Dagligvarehandelen. Besøkt 4. juli 2020. 
  3. ^ Torgersen, Hilde (6. februar 2020). «Slutt på Joikakaker i hermetikkboks». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. april 2020. 
  4. ^ Produsentens informasjonsside[død lenke], besøkt 15. februar 2010
  5. ^ Produsentens informasjonsside[død lenke], besøkt 15. februar 2010
  6. ^ Kultur på boks, besøkt 15. februar 2010
  7. ^ «(+) Lansering av «Joika»-klær ble brått avsluttet: – Vi ønsker absolutt ikke å såre noen». www.nordlys.no (norsk). 13. april 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  8. ^ «Joikakaker - et ekko av fornorskingen». Sámi magasiidna. 24. april 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  9. ^ «Ta det rolig». Nordnorsk Debatt. 1587371850. Besøkt 4. juli 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ artist, Ella Marie Hætta Isaksen (21. april 2020). «Jeg kommer aldri til å roe meg ned». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  11. ^ «En lære i krenkelsesdisiplin». Nordnorsk Debatt. 1587452938. Besøkt 4. juli 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ Holmestrand, Anne Biret (21. april 2020). «Nordlys beklager ordbruken». NRK. Besøkt 4. juli 2020. 
  13. ^ Journalist, Nils Martin Silvola (22. april 2020). «Skrev om samisk «krenkelseshysteri» på lederplass – nå beklager Nordlys». journalisten.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  14. ^ «Vi brukte ord som ikke skulle vært benyttet». Nordnorsk Debatt. 1587477221. Besøkt 4. juli 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  15. ^ Saue, Ole Alexander (22. april 2020). «Nordlys legger seg flat etter lederartikkel». Medier24.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  16. ^ «Vi brukte ord som ikke skulle vært benyttet». Nordnorsk Debatt. 1587477221. Besøkt 4. juli 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ NRK (19. mai 2017). «Samehets, diskriminering og rasisme mot samer». NRK. Besøkt 4. juli 2020. 
  18. ^ Saue, Ole Alexander (22. april 2020). «Nordlys legger seg flat etter lederartikkel». Medier24.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  19. ^ Grønneberg, Anders (23. april 2020). «Samegutten kan forsvinne». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. juli 2020.