John W.N. Watkins

John William Nevill Watkins (født 31. juli 1924 i Woking, død 26. juli 1999 ved Salcombe) var en britisk vitenskapsteoretiker. Han var en viktig representant for den kritiske rasjonalismen og forsket hovedsakelig på samspillet mellom metafysikk og vitenskap, på historievitenskapens metode og på metodologisk individualisme. Han er også kjent for sin kritikk av Thomas Kuhns teori om paradigmeskifter.

John W.N. Watkins
John Watkins, 1985.jpg
Født31. juli 1924[1]Rediger på Wikidata
EnglandRediger på Wikidata
Død26. juli 1999Rediger på Wikidata (74 år)
SalcombeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Yale UniversityRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata

Watkins begynte etter andre verdenskrig å studere statsvitenskap hos Friedrich von Hayek ved London School of Economics (LSE). Sin mastergrad tok han ved Yale University. Under sine studier ved LSE hørte han også på Karl Poppers forelesninger, og bestemte seg i 1958 for heller å bli filosof. Fra 1966 innehadde han et professorat og ble i 1970 Poppers etterfølger ved LSE.

VerkerRediger

BøkerRediger

  • Hobbes's System of Ideas: A Study in the Political Significance of Philosophical Theories (1965)
  • Freiheit und Entscheidung (1978)
  • Science and Scepticism (1984)
  • Human Freedom after Darwin: A Critical Rationalist View (1999)

Bokkapitler (utvalg)Rediger

  • «Against 'Normal Science'.» I Criticism and the Growth of Knowledge (red. I. Lakatos & A. Musgrave), London, 1970, s. 25–37 doi:10.1017/CBO9781139171434.004
  • «The Unity of Popper’s Thought.» I The Philosophy of Karl Popper (red. A. Schilpp), La Salle, 1974, s. 371–412

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12023211s, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]