John Surman
John Douglas Surman (født 30. august 1944 i Tavistock, England) er en britisk jazzmusiker (saksofoner, bassklarinett og synthesizer) og komponist. I tillegg til jazz-musikk har han også komponert filmmusikk og musikk til flere danseoppsetninger.
| John Surman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1944[1] (79 år)Tavistock | ||
| Beskjeftigelse | Klarinettist, komponist, jazzmusiker, saksofonist, musiker, plateartist | ||
| Ektefelle | Karin Krog | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i jazz (1999) (sammen med: Karin Krog) Spellemannprisen i jazz (2013) (sammen med: Karin Krog) Paul Acket Award BBC Jazz Awards | ||
Liv og virke rediger
Han ble først kjent som barytonsaksofonist i Mike Westbrook Band midt på 1960-tallet. Etterhvert begynte han også å spille sopransaksofon og bassklarinett. Hans første plateinnspilling var med Peter Lemer Quintet i 1966. Han deltok deretter på innspillinger med jazzorkestrene til Mike Westbrook og Graham Collier og bluesrockmusikeren Alexis Korner før han i 1968 ga ut den første platen under eget navn.
I 1969 startet han den anerkjente og innflytelsesrike gruppen The Trio sammen med to utflyttede amerikanske musikere, bassist Barre Phillips og trommeslager Stu Martin. Midt på 1970-tallet startet han gruppen S.O.S., en av de første jazz-gruppene som kun bestod av saksofonister, sammen med altsaksofonist Mike Osborne og tenorsaksofonist Alan Skidmore. I denne perioden deltok han også på flere innspillinger med saksofonist Ronnie Scott, gitarist John McLaughlin, orkesterleder Michael Gibbs, trombonist Albert Mangelsdorff og pianist Chris McGregors band Brotherhood of Breath.
I 1972 spilte han inn albumet Western Home, som var det første av flere soloalbum hvor han spilte alle instrumenter selv ved hjelp av overdubbing (innspilling lag på lag). Her brukte han også synthesizere, som han nylig hadde begynt å eksperimentere med. I 1975 medvirket han på innspillingen av albumet Citadel/Room 315, og dette ble siste gang han samarbeidet med Mike Westbrook og hans band. Surman bidro med flere markante soloer på både baryton- og sopransaksofon og på bassklarinett, og albumet blir av flere ansett for være det beste han gjorde sammen med Westbrook.
Surman medvirker fortsatt i flere av de musikalske prosjektene som ble startet på 1970-tallet. Blant annet spiller han i en kvartett med pianist John Taylor, bassist Chris Laurence og trommeslager John Marshall, i en duo med den amerikanske trommeslageren og pianisten Jack DeJohnette, og med den norske sangeren Karin Krog. Surman og Krog har sammen vunnet to Spellemannpriser i klassen jazz: Spellemannprisen 1999 for albumet Bluesand og Spellemannprisen 2013 for albumet Songs about This and That. I tillegg har han samarbeidet med ECM (plateselskap) siden slutten av 1970-tallet.
De siste årene har han komponert flere musikksuiter hvor han spiller sammen med musikere som representerer andre uttrykk enn han selv har vært assosiert med. Eksempler er samspillet med kirkeorgel og kor (Proverbs and Songs, 1996), med en strykekvartett (Coruscating, 1999) og med London Brass og Jack DeJohnette (Free and Equal, 2001). Han har i tillegg spilt i trio sammen med den tunisiske Oud-musikeren Anouar Brahem og bassisten Dave Holland (Thimar, 1997) og har framført sanger av John Dowland sammen med vokalist John Potter (In Darkness Let Me Dwell, 1999).
Han har videre samarbeidet blant annet med bassist Miroslav Vitous, orkesterleder Gil Evans, pianist Paul Bley, gitaristene Terje Rypdal og John Abercrombie, og trompetist Tomasz Stanko.
Referanser rediger
- ^ johnsurman.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) John Surman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Surman på Internet Movie Database
- Diskografi (engelsk)
- Fullstendig liste over innspillinger (engelsk)