John Rae
John Rae (født 30. september 1813 i Hall of Clestrain på øya Mainland i Orknøyene, død 22. juli 1893 i Kensington i London) var en britisk polarforsker og lege.
| John Rae | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1813[1][2][3][4] Hall of Clestrain | ||
| Død | 22. juli 1893[1][2][3][5] (79 år) Kensington | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, kirurg | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Royal Society (1880–) Royal Geographical Society FRCSEd | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society[6] Founder’s Medal (1852)[7] Fellow of the Royal Geographical Society | ||
Biografi rediger
Rae studerte medisin i Edinburgh og startet sin virksomhet som lege ved Hudson's Bay Company i Canada. Han ble sendt til Moose Factory i Ontario, selskapets nest eldste handelsstasjon i landet, på en øy i en elv litt før utløpet i Hudsonbukta, og var der i ti år. Han virket blant europeere og innfødte (indianere, inuitter) ansatte, og tilpasset seg selv; ble både utholdende og veltilpasset - som med kyndig bruk av truger.[trenger referanse] Han kunne livnære seg fra naturen som en innfødt, og ble i stand til å reise lange avstander med lite utstyr og få ledsagere.[trenger referanse]
1846: Boothiahalvøya rediger
På selskapets oppdrag utførte han mellom 1846 og 1847 en forskningsreise for å komplettere kartet over Hudsonbukta som John Ross hadde begynt på. Han undersøke de ukjente kyststrekningene omkring Boothiahalvøya og lette etter spor fra Franklinekspedisjonen. Våren 1847 krysset han Melvillehalvøya og nådde i april Boothianeidet, men ble etter kort tid tvunget til å snu, uten å ane at han hadde befunnet seg ganske nær det sted hvor Franklin og hans menn kjempet for livet.[trenger referanse]
1848: Nordkysten rediger
I 1848 deltok han i en ekspedisjon til Mackenzieelven under John Richardsons ledelse som hadde til oppdrag å finne Nordvestpassasjen.[8] Etter at Richardson hadde oppgitt prosjektet ble Rae leder for ekspedisjonen som fortsatte med å utforske området omkring Victoriaøya.
1854: Funn vedrørende Franklinekspedisjonen rediger
Under en annen forskningsreise i 1853-54 påviste Rae at Kong Williams land er en øy. Etter en samtale med inuittene på stedet fikk han rede på Franklinekspedisjonens skjebne. Han tolket det han hørte at ekspedisjonen må ha reist sørpå fra plassen med sin tunge slede.[trenger referanse] Dessuten lanserte han i son rapport til Admiraliteten hypotesen at Franklins fortvilte menn må ha benyttet seg av kannibalisme for å overleve.[trenger referanse] Rae fikk noen gjenstander fra inuittene som høyst trolig hadde vært noe av Franklinekspeditionens utstyr, men ennå ble ansett hans teori om ekspedisjonens skjebne sett på som et eneste påfunn.[trenger referanse]
Kannibalismehypotesen ble lekket til pressen, og Franklins enke, Lady Jane Franklin ble rasende. Hun engasjerte en rekke viktige støttespillere, blant dem Charles Dickens, som forfattet flere panfletter som fordømte Rae for å våge å antyde at sjøfolk fra Royal Navy kunne ha henfalt til kannibalisme. Han lanserte mothypotesen at det var mer sannsynlig at inuitter hadde tatt livet av ekspesdiasjonens siste overlevende.[trenger referanse]
Først i 1859, etter at en annen forskningsreise under Francis Leopold McClintock kom fram til samme konklusjon fikk Rae pris av 10 000 britiske pund som var utlovet til den som kunne gi opplysninger om hvordan Franklin var forsvunnet.
Telegraflinjer rediger
I 1860 deltok Rae i byggingen av en telegraflinje til Amerika. For å gjennomføre dette reiste han til Island og Grønland. I 1864 ledet han liknende prosjekt i Canada.
Rae Strait, som skiller King William Island fra Boothiahalvøya samt en elv og flere steder i det nordlige Canada er oppkalt etter John Rae.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Rae-Scottish-explorer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 153425153[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID John_Rae[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Canadian Biography, oppført som JOHN RAE, Dictionary of Canadian Biography ID rae_john_1813_93_12, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som John Rae (explorer), SNAC Ark-ID w6hh9nx1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ past Fellow of the Royal Society ID NA8013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ Axel Ahlman: Isviddernas hjältar, Lund (Gleerups), 1928, s.245-46; se også Dictionary of Canadian Biography, artikkelen om Rae i bind 12, Toronto, 1990
Kilder rediger
- Bunyan Ian: No ordinary journey,, John Rae, arctic explorer. - Montreal : Univ. Pr., 1993. - ISBN 0-7735-1106-7
- MacGoogan, Kenneth: Fatal Passage. The untold story of John Rae. - Toronto : Harper Perennial Canada, 2001. - ISBN 0-00-638659-8