Åpne hovedmenyen
John Keegan
Født15. mai 1934[1][2]
Clapham[3][4]
Død2. august 2012[1][2][5] (78 år)
Kilmington[6]
Utdannet ved Balliol College (Oxford), King's College, Wimbledon College
Beskjeftigelse Journalist, militærhistoriker, historiker
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society of Literature
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen, Fellow of the Royal Society of Literature

John Desmond Patrick Keegan (født 15. mai 1934 i London, død 2. august 2012 i Wiltshire) var en britisk militærhistoriker, lærer, forfatter og journalist. Han skrev flere bøker om militære slag gjennom historien.

Bakgrunn og utdannelseRediger

John Keegan ble født i Clapton i London, der faren hans arbeidet som inspektør ved en skole. Begge foreldrene var irske katolikker.[7] Under den andre verdenskrig ble befolkningen i Clapton evakuert til Dorset i Somerset, hvor faren hadde oppsyn med 300 barn som var evakuert på grunn av krigen. For Keegan var det en fredelig tid, men han fulgte med på krigshendelsene og ble vitne til amerikanske soldater som forberedte seg til D-dagen.

I ungdommen ble Keegan rammet av tuberkulose og tilbrakte lang tid på sykehus. Han skulle resten av livet leve med skader som følge av sykdommen[8] og kunne av medisinske grunner aldri selv få en militær karriere. Han fikk undervisning på sykehuset og studerte deretter to år ved jesuitterskolen Wimbledon College før han ble tatt opp ved Balliol College ved Oxford University i 1953. Ved Balliol studerte han historie med spesialisering i militærhistorie og krigsteori.

KarriereRediger

Etter studiene fikk han et stipend som ga ham muligheten til en seks måneders reise i USA for å oppsøke kjente slagmarker fra den amerikanske borgerkrigen. Deretter arbeidet han to år ved den amerikanske ambassaden i London.

I 1960 fikk han en undervisningsstilling ved den britiske militærhøyskolen, Royal Military Academy Sandhurst.

I 1986 forlot han Sandhurst for å begynne som skribent i The Daily Telegraph (først med tittelen defence correspondent og senere defence editor). Han hadde tidligere dekket Falklandskrigen i The Spectator under pseudonymet «Patrick Desmond» og dekket borgerkrigen i Libanon for The Daily Telegraph under samme pseudonym.[9]

Keegan oppnådde stor popularitet i USA og ble blant annet invitert til å gi råd til president Bill Clinton om hva presidenten burde snakke om ved 50-årsmarkeringen for D-dagen. Hans råd, som Clinton fulgte, var å ikke glemme canadiernes innsats. I 1998 holdt han en forelesningsserie for BBC, Reith Lectures, «War And Our World»[10], som ble møtt med overveldende positiv omtale.

John Keegan ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1991 og utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet i 2000.[11] Etter dette fikk han rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han var også medlem av Royal Society of Literature[12], Royal Historical Society og Commonwealth War Graves Commission.

BøkerRediger

John Keegans første større, kjente bok var The Face of Battle som ble utgitt i 1976.[13]. Boka tar for seg strukturen i krigføringen i tre tidsperioder: Europeisk middelalder, Napoleonstiden og annen verdenskrig. Den fokuserer i dybden på tre slag: slaget ved Agincourt, slaget ved Waterloo og slaget ved Somme. De tre slagene inntraff i noe av det samme geografiske område og alle slagene involverte briter.

Boka var nyskapende[14] ved at den i mindre grad enn vanlig fokuserte på strategiene til generalene. Den tok for seg opplevelser og sitater fra soldater, men fokuserte også i stor grad på de teknologiske og andre praktiske mekanismer under slagene. Den foretok en kritisk gjennomgang av enkelte etablerte idéer i krigshistorien. Keegan var for eksempel kritisk til fordelene ved kavaleri i middelalderen.

Boka A History of Warfare, som kom i 1993, behandler kriger gjennom et bredt spekter av verdenshistorien.[15]

Han behandlet den andre verdenskrig i boka The Second World War (1990) og den første verdenskrig i boka The First World War (1998), som ble tildelt Duke of Westminster's Medal for Military Literature i 1999.[16]

Familie og siste årRediger

John Keegan var gift med forfatteren Suzanne Everett (Keegan) som blant annet har skrevet biografier om Alma Mahler og Oscar Kokoschka.[17]. Paret fikk to sønner og to døtre.

De siste årene var John Keegan henvist til rullestol og måtte amputere et ben.

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, John Keegan, 6237
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, John Keegan, w63f7xwq
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  4. ^ http://www.theguardian.com/books/2012/aug/05/sir-john-keegan, 17. jan. 2019
  5. ^ http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/culture-obituaries/books-obituaries/9447744/Sir-John-Keegan.html?utm_source=dlvr.it%7Ctitle=Sir
  6. ^ 12. aug. 2012, 17. jan. 2019, Wayback Machine, https://web.archive.org/web/20120812080600/http://books.hindustantimes.com/2012/08/british-military-historian-john-keegan-dead-at-78/, http://books.hindustantimes.com/2012/08/british-military-historian-john-keegan-dead-at-78/
  7. ^ John Keegan History Today, volume 50; nummer 5, 2000
  8. ^ John Keegan, Historian Who Put a Face on War, Dies at 78 John Keegan, Historian Who Put a Face on War, Dies at 78 New York Times, 2. august 2012
  9. ^ Sir John Keegan Daily Telegraph, 2. august 2012
  10. ^ Reith Lectures, War And Our World BBC, 8. april 1998
  11. ^ John Keegan BBC, 3. august 2012
  12. ^ Current RSL Fellows Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. Royal Society of Literature, hentet 4. august 2012
  13. ^ The Face of Battle Arkivert 19. februar 2009 hos Wayback Machine. Foliosociety.com, hentet 4. august 2012
  14. ^ André Simonyi: John Keegan’s “Face of Battle” – Deconstructing “History”[død lenke] uottawa.academia.edu, 20. juni 2011
  15. ^ Eliot A. Cohen: A History of Warfare Foreign Affaires, mars/april 1994
  16. ^ Duke of Westminster's Medal for Military Literature 1999 Arkivert 3. juni 2012 hos Wayback Machine. Royal United Services Institute (rusi.org), hentet 4. august 2012
  17. ^ Books of The Times; The Wife and Mistress Of Viennese Celebrities New York Times, 22. september 1992

Eksterne lenkerRediger